Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkard, Siv E. Rosendahl
dc.date.accessioned2015-04-29T09:23:55Z
dc.date.accessioned2015-04-30T09:54:16Z
dc.date.available2015-04-29T09:23:55Z
dc.date.available2015-04-30T09:54:16Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.citationMagma - Tidsskrift for økonomi og ledelse 2011, 14(4):33-40nb_NO
dc.identifier.issn1500-0788
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/282881
dc.description-With permission from publisher, Fagbokforlagetnb_NO
dc.description.abstractAt publikum oppfatter at en sponsor og et sponsorobjekt passer godt sammen, er i faglitteraturen fremhevet som en viktig suksessfaktor i sponsing. Flere studier har dokumentert at vi både liker og husker sponsorsamarbeid bedre der det er en naturlig sammenheng (fit) mellom sponsor og objekt (f.eks. Cornwell mfl. 2006, Olson 2010). Samtidig tyder enkelte studier på at det kan oppstå tilfeller der lav fit har positive effekter. Dette fordi lav fit i noen tilfeller gir signaler om altruistiske motiv med sponsingen (Carrillat, d'Astous og Colbert 2008, D'Astous og Bitz 1995, Speed og Thompson 2000), eller fordi lav fit kan gi positive effekter i form av økt interesse og oppmerksomhet (Jagre, Watson og Watson 2001). Videre pekes det på at en lav naturlig fit ikke bare er et vanlig fenomen, men en helt bevisst strategi for å bygge nye merkeassosiasjoner (Coppetti mfl. 2009). På bakgrunn av dette ønsker jeg i denne artikkelen å gi et mer nyansert bilde av rollen til fit enn det som vanligvis forfektes. Følgende problemstilling vil derfor bli belyst: 1. Hva er fit i sponsing, og er det alltid ønskelig eller nødvendig med høy fit? Hvordan man skal definere sponsing, har vært gjenstand for debatt helt siden man startet å forske på fenomenet på 80-tallet (se Meenaghan 1983). Etter konseptuelle diskusjoner der man har forsøkt å skille sponsing fra reklame på den ene siden og filantropi/veldedighet på den andre siden, enes nå de fleste om at sponsing dreier seg om gjenytelser og kommersielle mål på lik linje med andre kommunikasjonsverktøy i merkevarebygging. Denne konseptuelle debatten er de senere årene blitt avløst av diskusjoner rundt hvordan sponsing egentlig «virker». I den forbindelse snakkes det ofte om imageoverføring, der man tenker seg at assosiasjoner folk har til sponsorobjektet, smitter over på merket når disse kobles sammen. Derfor er sponsing blitt kalt en form for assosiasjonsmarkedsføring. Nylig er det blitt reist kritikk mot begrepet assosiasjonsmarkedsføring (Thjømøe 2010), og i denne artikkelen følger jeg opp denne debatten med følgende problemstilling: 2. Er assosiasjonsmarkedsføring et passende begrep for sponsing?nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherFagbokforlagetnb_NO
dc.relation.urihttp://www.magma.no/hvordan-virker-egentlig-sponsing
dc.titleHvordan virker egentlig sponsing?nb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.date.updated2015-04-29T09:23:55Z
dc.source.pagenumber33-40nb_NO
dc.source.volume14nb_NO
dc.source.journalMagma - Tidsskrift for økonomi og ledelsenb_NO
dc.source.issue4nb_NO
dc.identifier.cristin834992


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel