Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMjøs, Aksel
dc.contributor.authorLoftheim, Torjus
dc.contributor.authorNjåstein, Fredrik
dc.date.accessioned2022-03-03T11:52:49Z
dc.date.available2022-03-03T11:52:49Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2982793
dc.description.abstractMasteroppgaven har som formål å besvare problemstillingen: Hvordan har EU-taksonomien påvirket norsk fondsforvaltning, hvordan vil den påvirke forvaltningen fremover, og i hvilken grad vil taksonomietterlevelse påvirke bærekraftporteføljers risikojusterte avkastning? Gjennom en spørreundersøkelse med 15 norske fondsforvaltere utfører vi en kvalitativ analyse som primært adresserer problemstillingens to første delspørsmål. Funnene fra den kvalitative analysen er komplementert med en kvantitativ analyse, der vi finner kostnadene ved taksonomietterlevelse for en portefølje bestående av 203 selskaper notert på Oslo Børs. Samlet representerer deltakerne i spørreundersøkelsen ~7000 mrd. NOK i forvaltningskapital fordelt på norske og utenlandske aksjer og obligasjoner. Forvalterne er splittet i oppfatningen om hvilken innflytelse EU-taksonomien vil ha for fondsforvaltningen og påvirkningen den vil ha på markedet fremover. Vi observerer tendenser til at de større fondene opplever taksonomien som en viktigere del av investeringsbeslutningen enn hva de mindre fondene gjør. Et interessant funn er at 94% av respondentene vurderer sin egen kunnskap om taksonomien som «god», samtidig som 60% (80% vektet etter forvaltningskapital) anser taksonomiens reguleringer og utvikling som «forvirrende». Følgelig kan det tenkes at forvalternes oppfatninger om taksonomien vil konvergere etter hvert som mer informasjon om taksonomien blir offentliggjort. 33% av forvalterne oppgir at investeringsstrategien deres allerede har blitt påvirket av EU-taksonomien. Dette er interessant ettersom det impliserer at taksonomietterlevelse allerede har blitt priset inn i enkelte aksjer på Oslo Børs. I vår kvantitative analyse finner vi gjennom porteføljeoptimering den taksonomieffektive Markowitzkurven for alle nivåer av taksonomietterlevelse på porteføljenivå. Kurven, gitt av den optimale porteføljens Sharpe Ratio, kvantifiserer kostnaden forbundet med å inkludere taksonomietterlevelse i investeringsbeslutningen. Basert på perioden 01.01.2016 – 01.10.2021, finner vi at Sharpe Ratioens stigningstall er bestemt negativ for alle nivåer av etterlevelse, og funnene tilsier at det i dag, med hensyn til risikojustert avkastning, aldri vil lønne seg å investere etter taksonomietterlevelse på porteføljenivå. Soliditeten til oppgavens funn er svekket på grunn av begrenset tilgang på data, men etter hvert som taksonomien blir implementert, forventer vi at interessen blant markedsaktører og forskere vil føre til økt oppmerksomhet og forskning på temaet. Vi mener at flere av momentene nevnt i denne oppgaven gir grunnlag for videre forskning.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectfinansiell økonomien_US
dc.titleBærekraft anno 2021 : En studie av EU-taksonomiens påvirkning på norsk forvaltning av bærekraftsfonden_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodenhhmasen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel