| dc.description.abstract | For å i minst mulig grad forstyrre samfunnsøkonomisk optimal ressursallokering, er det ønskelig at skatter i størst mulig grad utformes som nøytrale. Grunnrente, som er en type renprofitt som stammer fra utnyttelsen av knappe naturressurser, kan i teorien beskattes på en nøytral måte. Lykkes man i å utforme en nøytral skatt vil man kunne innhente nødvendig skatteproveny i finansieringen av velferdsstaten, uten å påvirke bedriftsøkonomiske beslutninger.
Denne masterutredningen tar utgangspunkt i tre elementer ved grunnrenteskattemodellen på havbruk, og undersøker hvorvidt disse bryter med påstanden om at grunnrenteskatten virker nøytralt. Ettersom elementene er ulike av natur, bruker vi ulike metoder og grunnlag for å analysere effekten av de ulike elementene. I grunnlaget inngår transaksjonsdata fra en mellomstor norsk oppdretter, spørreundersøkelser respondert av 9 ulike oppdrettere og 8 sjømatanalytikere i 8 ulike meglerhus, kontantstrømmer utarbeidet i samråd med næringen, og dybdeintervjuer med forvaltere, oppdrettsselskap, sjømatanalytikere, finansrådgivere, professorer, medlemmer i skatteutvalget og petroleumsprisrådet.
Utredningen finner at et normprissystem som lener seg på Nasdaq Salmon Index i vesentlig grad, kan føre til tre typer vridninger. For det første kan det motivere oppdretterne til å tilpasse produksjonen til visse kvaliteter og størrelser. For det andre kan det redusere graden av videreforedling av laks i Norge. For det tredje kan det føre til en svak favorisering av vertikalt integrerte aktører, dersom internpriser ikke settes på en armlengdes avstand. Dersom internpriser reflekterer uavhengige markedspriser, finner vi at hensynet til nøytralitet bedre ivaretas ved å fastsette grunnrenteskattepliktig inntekt basert på faktiske realiserte inntekter.
Videre indikerer funnene våre at grunnrenteskattemodellens behandling av investeringskostnader ikke fungerer nøytralt i praksis. Dette er fordi aktørene ikke sidestiller direkte utbetaling av statens andel av investeringskostnader med å binde den samme mengden kapital til risikofri rente i en fremførbar skattefordel, ettersom de hverken betrakter eller verdsetter skattefordelen som risikofri. Det kan gjøre samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Behandlingen av investeringskostnader kan isolert sett gi en vridning til fordel for store aktører i skatteposisjon, som får frigjort kapital gjennom umiddelbar realisering av skattefordelen. I utredningen finner vi at
nøytralitetshensynet bedre ivaretas dersom skattefordelen gjøres likvid, og kan selges eller pantsettes i velfungerende kapitalmarkeder.
Utredningen viser så at grunnrenteskattemodellens bunnfradrag bryter med nøytralitetspåstanden, og at dette kan manifestere seg i redusert konsolideringsaktivitet, endringer i organisasjonsstrukturer og forskyvninger i oppdretternes investeringsbeslutninger. Vi finner at bunnfradraget isolert sett gjør små selskaper mer konkurransedyktige i auksjoner for kjøp av produksjonskapasitet, noe som kan bidra til en investeringsvridning mot en næringssammensetning med flere små og mellomstore aktører. Når vi vurderer samspillet mellom investeringsvridningene som oppstår på bakgrunn av skattemodellens behandling av investeringskostnader og bunnfradraget, finner vi imidlertid at kreftene i noen grad utjevner hverandre. Ettersom både bruk av normpris, behahandling av investeringskostnader og bunnfradrag virker investeringsvridende i ulik grad og retning, kan det likevel vanskelig konkluderes med at grunnrenteskatten på havbruk er strengt nøytral. | en_US |
