Grunnrenteskatten som forsvant

Abstract

Lakseindustrien i Norge har blitt en av landets viktigste eksportnæringer etter olje og gass. Med betydelig lønnsomhet i sektoren innførte den norske regjeringen en grunnrenteskatt på havbruk i 2023. Skatten, som pålegges sjøfasen av verdikjeden med en skattesats på 47 prosent, er ment å beskatte den ekstraordinære avkastningen fra denne sektoren. Oppgaven undersøker hvordan ulike skattesatser i verdikjeden gir insentiv til å internprise lønnsomheten vekk fra grunnrenteskatteområdet. Problemstillingen som adresseres er: "Hvordan har innføringen av grunnrenteskatten på havbruk vært konkurransevridende mellom enkle og integrerte verdikjeder?"

For å besvare problemstillingen benytter oppgaven en kombinasjon av teoretisk analyse, regnskapsanalyse, resultatgradanalyse og kvalitative intervjuer. Teoridelen forklarer grunnrenteskattens virkning og insentiver til skattetilpasning. Dette blir testet med empiri i regnskaps- og resultatgradanalysen. Disse analysene fokuserer på fem børsnoterte oppdrettsselskaper med integrerte verdikjeder og undersøker profittskyvning ut av særskatteområdet. De kvalitative intervjuene gir innsikt i selskapenes strategier og tilpasninger etter innføringen av skatten.

Utredningen finner at grunnrenteskatten gir insentiv til å forskyve lønnsomhet fra sjøfasen til andre ledd i verdikjeden som er beskattet lavere. Integrerte oppdrettsselskaper kan redusere sin totale skattebelastning ved å sette høyere interne priser på smolt og andre innsatsfaktorer som ikke er underlagt grunnrenteskatten. Den kommende innføringen av et normprisråd fra 1. juli 2024, som skal fastsette skatteavregningspriser for laks, ørret og regnbueørret, er ment å begrense slike muligheter for skattetilpasning. Normprisrådet vil fastsette en armlengdes pris ved merdkanten, men det gjenstår å se hvor effektivt dette vil være.

Det er flere effekter av grunnrenteskatten som har skapt konkurransevridninger mellom enkle og integrerte verdikjeder i havbruksnæringen. En av dem er effekten av bunnfradraget på 70 millioner NOK per selskap, som skaper en konkurransefordel for små oppdrettsselskaper. Imidlertid fokuserer vi i denne oppgaven på effekten av internprising. Oppgaven konkluderer med at oppdrettsselskaper med integrerte verdikjeder har større muligheter til å tilpasse seg særskatteregimet gjennom internprising, og dermed redusere sin totale grunnrenteskatt. Dette understreker behovet for klare regler for å sikre rettferdig beskatning.

Oppgaven konkluderer med at grunnrenteskatten har skapt konkurransevridende effekter mellom enkle og integrerte verdikjeder i havbruksnæringen. Selskaper med integrerte verdikjeder har større mulighet til å tilpasse seg skatteregimet ved internprising og dermed redusere den totale skattebyrden. Dette understreker behovet for klare regler for å sikre en rettferdig beskatning. For staten er det ønskelig å ha en skatt som effektivt samler inn skatteproveny til lavest mulig samfunnsøkonomisk kostnad, mens oppdrettsselskapene er interessert i hvordan grunnrenteskatten påvirker deres konkurranseevne.