| dc.description.abstract | Statens mangeårige formål med pressestøtte har vært, og er fortsatt, å stimulere til et mangfold av medier og legge til rette for en bred samfunnsdebatt i Norge. I denne masteroppgaven utforsker vi norske avisers strategiske respons på pressestøttens forskriftsendringer i 2023. Eksisterende litteratur om ulike organisasjoners strategiske responser på regulering ble brukt som teoretisk ramme for vår analyse. For å svare på forskningsspørsmålet om hvordan aviser har respondert på endringene i forskriften, har vi gjennomført en komparativ casestudie av syv norske aviser fordelt på fire ulike mediekonsern og tre uavhengige eiere. I studien har vi samlet inn og diskutert kvalitative og kvantitative data, som blant annet inkluderer dybdeintervjuer med 14 toppledere tilknyttet caseavisene, årsregnskap, høringssvar og tildelingsbrev fra Medietilsynet.
Ordningen har fastsatte rammer som gjør at det blir en kamp om knappe ressurser. Overordnet finner vi at den politiske påvirkningen fungerer. Avisene vi undersøkte har forsøkt å påvirke gjennom høringssvar, medieoppslag og direkte kontakt med stortingspolitikere, lokalpolitikere, Medietilsynet og Kultur- og likestillingsdepartementet. Utgangspunktet for avisenes politiske påvirkning fremstår å være deres egen tolkning av forskriftsendringen som enten en trussel eller mulighet. Blant avisene finner vi et ønske om å bevare eller styrke egen posisjon i støtteordningen. Pressestøttens ulike tildelingskategorier og fastsatte økonomiske rammer utløser konkurranse om midlene. Vi ser at enkelte medier tilpasser seg, eller forsøker å tilpasse seg, forskriftens kriterier for å kategoriseres inn i en mer lukrativ kategori. Kriteriene i kategoriene skaper et motsetningsforhold mellom journalistisk autonomi og modelltilpasning.
Det er et visst samarbeid i mediebransjen om mediepolitisk påvirkning, som gagner alle. Eksempelvis har aktørene i bransjen stått samlet om avisenes momsfritak og økte tildelingsrammer. Likevel preges feltet av konkurranse om knappe ressurser og interessekonflikter, spesielt knyttet til påvirkning av forskriftens utforming. Denne studien bidrar til en dypere forståelse av dynamikken i mediebransjen og den strategiske betydningen av statlige reguleringer. | |
