Prosjektlønnsomhetsanalyse i vannkraftsektoren
Abstract
Investeringsbeslutninger i vannkraft tas under usikkerhet, hvilket understreker nødvendigheten av robuste analytiske metodikker for lønnsomhetsvurderinger. Denne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie som tar sikte på å analysere Å Energis praksis for prosjektlønnsomhetsanalyse av nye kraftutbygginger, illustrert vha. Fennefoss-prosjektet. Dette kraftverk faller inn under kategorien småkraftverk og pålegges derfor ikke grunnrenteskatt. Formålet med denne studien er todelt: For det første søker oppgaven å analysere i hvilken grad selskapets tilnærminger til prosjektanalyse samsvarer med teori om lønnsomme investeringsbeslutninger. For det andre vurderer oppgaven betydningen av skattesystemet, herunder grunnrenteskatten, på investorenes konseptvalg.
Studien tar utgangspunkt i de to første fasene i T. Bjørnenaks (2019) rammeverk for prosjektlønnsomhetsanalyse, og analysen utføres basert på innsamlet data fra semistrukturerte intervjuer og dokumenter tilsendt fra representanter i selskapet. Den kreative fasen tar for seg selskapets tilnærminger til utforskning og identifisering av alternative prosjektkonsepter, mens den tekniske fasen fokuserer på de kvantitative beregningene som er nødvendig for å vurdere lønnsomheten av disse. Den sistnevnte fasen avgrenses til å omhandle selskapets praksis for verdivurdering og fastsettelse av avkastningskrav, samt estimering av investeringskostnad. Samlet danner dette fundamentet for en videre vurdering av hvorvidt grunnrenteskatten hadde en vridende effekt på investors investeringsbeslutning.
Overordnet viser analysen at selskapets tilnærming til prosjektlønnsomhetsanalyse er god og i stor grad sammenfaller med det underliggende teoretiske fundamentet. Jeg har imidlertid identifisert forbedringsområder, hvor selskapets tilnærminger avviker fra «beste praksis». Mine mest interessante funn er at kostnadsestimeringen ikke hensyntok prinsippet om stokastisk uavhengighet. Dette resulterte sannsynligvis i at kostnadsestimatet ble undervurdert. Videre reflekterer ikke avkastningskravet, etter min mening, investeringens langsiktige tidshorisont, eller eiernes risiko på en tilfredsstillende måte. I den siste delen av analysen fremgår det at grunnrenteskatten, i lys av kraftprodusentens metodikk for å beregne prosjetlønnsomhet, virket vridende på investors beslutning. Videre viser resultatene at selskapet optimaliserte kraftverkets lønnsomhet før og etter skatt, ved å dimensjonere kraftverkets størrelse under innslagspunktet for grunnrenteskatt. Investment decisions in hydropower are made under uncertainty, which underscores the necessity for robust analytical methodologies for profitability assessments. This master's thesis is a qualitative case study aimed at analyzing Å Energi's practice of project profitability analysis of new power developments, illustrated using the Fennefoss project. This power plant falls under the category of small-scale power plants and is therefore not subject to ground rent tax. The purpose of this study is twofold: Firstly, the thesis seeks to analyze to what extent the company's approaches to project analysis align with theories of profitable investment decisions. Secondly, the thesis assesses the significance of the tax system, including the ground rent tax, on investors' concept selection.
The study is based on the first two phases of T. Bjørnenak's (2019) framework for project profitability analysis, and the analysis is performed based on data collected from semi-structured interviews and documents sent from representatives of the company. The creative phase addresses the company's approaches to exploring and identifying alternative project concepts, while the technical phase focuses on the quantitative calculations necessary to assess the profitability of these. The latter phase is limited to addressing the company's practice of value assessment and setting of return requirements, as well as estimation of investment cost. Together, this forms the basis for a further assessment of whether the ground rent tax had a distorting effect on the investor's investment decision.
Overall, the analysis shows that the company's approach to project profitability analysis is good and largely coincides with the underlying theoretical foundation. However, I have identified areas for improvement, where the company's approaches deviate from 'best practice'. My most interesting findings are that the cost estimation did not take into account the principle of stochastic independence. This likely resulted in an underestimation of the cost estimate. Furthermore, in my opinion, the return requirement does not reflect the investment's long-term time horizon, or the owners' risk in a satisfactory manner. In the final part of the analysis, it is apparent that the ground rent tax, in light of the power producer's methodology for calculating project profitability, had a distorting effect on the investor's decision. Furthermore, the results show that the company optimized the power plant's profitability before and after tax, by sizing the power plant's capacity below the threshold for ground rent tax