Er norske elitehåndballklubber lønnsomme?
Abstract
Flere norske elitehåndballklubber har slitt økonomisk gjennom tidene, til tross for at oppmerksomheten rundt idretten har vært svært høy. Ettersom at idrettsklubbene bidrar til å opprettholde gode aktivitetstilbud for ungdom, samt til å fostre frem idrettsidoler, er det viktig å unngå at klubbene går konkurs. På bakgrunn av nevnte argumentasjon, har formålet med vår masterutredning vært å utforske eventuelle lønnsomhetsforskjeller mellom norske elitehåndballklubber på kvinnesiden.
I den sammenheng har vi analysert 12 klubblag som har spilt i eliteserien, minst en gang i løpet av sesongene 2015/2016 til 2021/2022. Videre har vi utformet fem hypoteser om kostnads- og inntektsdrivere, basert på tidligere forskning på lagidrett, porters rammeverk, og utsagn fra sentrale personer i norsk elitehåndball. For å svare på vår problemstilling vil vi benytte en kombinasjon av den kvantitative og kvalitative analyseteknikken, til å svare på vår problemstilling. Bakgrunnen for valget, er at vi ønsker å få en dypere forståelse av hva som driver lønnsomhetsforskjellene mellom norske elitehåndballklubber på kvinnesiden.
Funnene i analysen indikerer at klubblagene som presterer best og klarer å tiltrekke seg flest tilskuere, har høyest omsetning. Videre indikerer våre funn at lønnskostnader og lokasjon er kostnadsdrivere for elitehåndballklubbene. I den avsluttende modellen hvor vi har analysert de identifiserte faktorenes lønnsomhetseffekt, finner vi kun en marginal lønnsomhetseffekt av faktoren lokasjon. Sammenhengen mellom lokasjon og driftsmargin tilsier at klubblagene som er lokalisert på små tettsteder, har noe høyere lønnsomhet enn klubblagene som er lokalisert på store og mellomstore tettsteder. Imidlertid innehar den siste modellen en svært lav forklaringsgrad, noe som indikerer at det finnes faktorer utenfor vår modell som i større grad bidrar til å forklare forskjeller i lønnsomhet, mellom norske elitehåndballklubber på kvinnesiden.