Lederen og det politiske handlingsrommet

Abstract

Endringer i samfunnet generelt og i barnehagesektoren spesielt, kan gi et økt behov for at barnehageledere jobber utadrettet for å sikre at politiske avgjørelser ivaretar barnets beste. Med bakgrunn i dette er vår problemstilling: «Hvordan beskriver ledere i barnehagesektoren handlingsrommet de har til å påvirke politiske avgjørelser?» Gjennom en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer, beskriver åtte barnehageledere mulighetene de har til å påvirke politiske avgjørelser. Informantene er ledere fra barnehager i kommunen der vi selv er barnehageledere. De har mer enn fem års erfaring og leder barnehager med ulik eierform. Studiet vårt gir et øyeblikksbilde, men vil ha klare overføringsverdier til andre deler av sektoren. Det teoretiske rammeverket for drøftingen er tredelt. For det første drar vi veksler på teorier om ledelse. Vi bygger på Adizes (1995) sin teori om det utadrettede lederrollen og Glasø og Thompson (2013) sine perspektiver om transformasjonsledelse. For det andre omhandler det kultur, makt og tillit. Vi benytter Bang (2011) sin definisjon av kultur, og Jacobsen og Thorsvik (2019) sin teori om forholdet mellom makt og tillit. For det tredje, tar vi for oss styringsperspektiver som har vært gjeldende de siste tiårene. Vi anvender teori fra Røiseland og Vabo (2016) for å diskutere strukturer og samstyring. Studien vår viser hvordan barnehagelederne beskriver handlingsrommet de har til å påvirke politiske avgjørelser; hvilke strategier de bruker i dag og hva de ønsker å gjøre mer av eller forandre, med mål om å øke handlingsrommet. Studien vår viser at lederne er bevisst om hvordan de anvender utadrettet ledelse, men at ledelsen utøves ulikt ut fra handlingsrommet de opplever. I vårt utvalg ser vi både tydelige forskjeller, men også likheter, mellom lederne i kommunal og privat sektor, der lederne i privat sektor ofte tar direkte kontakt med politikerne, mens lederne i kommunal sektor tar indirekte kontakt. For eksempel jobber de kommunale lederne i studien vår gjennom administrasjon, samarbeidsutvalg og ordinær tjenestevei. Funn gjort i undersøkelsen viser at kultur både fremmer og hemmer informantenes handlingsrom til å påvirke politiske avgjørelser. Funn tilsier også at våre informanter har et ønske om å få til et bedre samarbeid på tvers av privat og kommunal sektor, med mål om et større handlingsrom. Handlingsrommet vil barnehagelederne bruke for å ivareta en felles interesse om at barnets beste står i sentrum når det tas politiske avgjørelser.