Stemmens plass i samstyring : En undersøkelse av forutsetninger for å få frem kommuners stemmer i nasjonale samstyringsprosjekt

Abstract

Oppgaven undersøker forutsetninger for å få frem kommuners stemmer i samstyringsprosjekt. Temaet er viktig fordi samarbeid på tvers av sektorer er et av regjeringens viktigste virkemidler for å møte og løse samfunnsutfordringer (St.meld. 14 (2020-2021)). Sammen med digitalisering og innovasjon skal samstyring bidra til at offentlig sektor også i fremtiden kan gi nødvendige tjenester til innbyggerne. Samstyring bygger på ideen om at det trengs ulike stemmer for å løse komplekse problemer (Doberstein, 2016, gjengitt i Mosley og Wong, 2021). Med dette perspektivet er kommuner uvurderlige fordi de er nærmest brukerne, tettest på tjenestene og forstår egen organisasjon og sine behov best. Oppgaven viser at kommuner deltar i samstyringsprosjekt for å bidra til fellesskapet og for å oppnå gevinster. Videre viser oppgaven at kommuner kan oppleve det utfordrende å bruke stemmene sine i nasjonale samstyringsprosjekt. Oppgaven viser også at kommuner ikke nødvendigvis føler seg hørt og forstått i samstyring. Med teori om samstyring, legitimitet og stemme som rammeverk undersøker oppgaven hvilke forutsetninger som må være til stede for å få frem norske kommuner sine stemmer i nasjonale samstyringsprosjekt. Gjennom en eksplorerende tilnærming, kvalitativ metode og casestudie finner studien fem sentrale forutsetninger. Disse forutsetningene er å se nytten av å bruke stemmene, vite hva stemmene skal brukes til, ha rom for å bruke stemmene, sikre kompetanse til å bruke stemmene og stemmer som er sterke nok til å bli hørt. Jeg vil rette en stor takk til førsteamanuensis Kjersti Danilova for kyndig veiledning i arbeidet.