ChatGPT: Stoler vi på det nye vidunder-verktøyet? En kvantitativ studie av tillit til ChatGPT sammenlignet med Google og Wikipedia

Abstract

November 2022 ble ChatGPT lansert for offentligheten. På svært kort tid fikk chatboten en enorm brukermasse, og utfordret flere ulike markeder, blant annet markedet for informasjonsinnhenting. Google og Wikipedia, som tidligere var de største aktørene, fikk nå konkurranse fra kunstig intelligens. Kunstig intelligens, som ChatGPT, er imidlertid ikke feilfri, noe som har skapt bekymring rundt ukritisk bruk av teknologien, da den kan produsere feilinformasjon. Hvor stor ChatGPT kommer til å bli fremover er uklart, men allerede nå ser vi at omfanget av plattformen stadig øker. Med dette som utgangspunkt har formålet med oppgaven vært å undersøke tilliten til ChatGPT sammenlignet med Google og Wikipedia. I tillegg har vi undersøkt om en advarsel av at ChatGPT kan ta feil påvirker brukernes tillit. Vi har benyttet kvantitativ metode, og utarbeidet seks sett med hypoteser, som er oppsummert i en forskningsmodell. Hypotesene er basert på seks ulike tillitsdimensjoner: tre etablerte dimensjoner (evne, velvilje og integritet) samt tre nyere dimensjoner tilpasset teknologier (funksjonalitet, hjelpsomhet og pålitelighet). For å teste hypotesene har vi gjennomført et eksperiment i form av en spørreundersøkelse, og rekruttert respondenter via Profilic. Ved å gjennomføre ANOVA. Tukey HSD, lineære regresjonsanalyser og Welch t-test, har vi avdekket hvordan tillitsnivået varierer mellom de ulike informasjonsverktøyene. Hovedfunnene i denne oppgaven viser at det er signifikante tillitsforskjeller mellom ChatGPT og Google når det gjelder de nyere tillitsdimensjonene. Google oppfattes som mer funksjonelt og pålitelig enn ChatGPT, men begge verktøyene er sett på som like hjelpsomme. ChatGPT ansees som mer hjelpsom enn Wikipedia, men det er ingen signifikante forskjeller i funksjonalitet og pålitelighet. Vi får ingen utslag når vi tester tillit mellom verktøyene med de tradisjonelle tillitsdimensjonene som utgangspunkt. Flere faktorer påvirker tillitsnivået på tvers av gruppene. Vi finner at både hvor lenge og hvor hyppig et individ bruker et verktøy har en positiv effekt på tillit til verktøyene. Videre er det en positiv sammenheng mellom tillit og generell tilbøyelighet til å stole på nye teknologier. Vi finner ingen funn på at en advarsel om at ChatGPT kan ta feil har effekt på tillit.