Er ledere interessert i å forebygge dårlig ledelse?

Abstract

Ledelse er et komplekst og innflytelsesrikt fagfelt som tradisjonelt har fokusert på god og fremragende ledelse, mens dårlig ledelse har fått mindre oppmerksomhet. I denne studien har vi derfor valgt å ta utgangspunkt i følgende problemstilling: "I hvilken grad ønsker ledere å forebygge dårlig ledelse?". Formålet med studien er å undersøke hvordan ledere prioriterer mellom utvikling av god ledelse sammenliknet med forebygging av dårlig ledelse. For å belyse problemstillingen gjennomførte vi et survey-eksperiment blant norske ledere i ulike sektorer (N = 198). Deltakerne ble tilfeldig fordelt i én av to grupper: den ene gruppen fikk presentert et lederutviklingsprogram som fokuserte på utvikling av god ledelse (kurs A), mens den andre gruppen ble presentert for et tilsvarende program med fokus på forebygging av dårlig ledelse (kurs B). Deltakerne ble i etterkant bedt om å ta stilling til 4 spørsmål: 1) Hvor sannsynlig det er at de ønsket å delta på kurset, 2) Hvor stort læringsutbytte/nytte de tror kurset ville gitt dem, 3) Hvor stort læringsutbytte/nytte de tror andre ledere ville fått av kurset, og 4) Hvorvidt de ville valgt å bruke 5 dager av sin egen tid på kurset. Studien testet fire spesifikke hypoteser, som generelt predikerte en positiv og «optimistisk» tendens i hvordan ledere vurderer ulike typer lederkurs. Hypotesene hadde til formål å undersøke: om deltakerne i større grad ville delta på kurs A framfor kurs B (Hypotese 1), hvorvidt lederne tror at andre ledere vil ha større læringsutbytte/nytte av kurs A enn kurs B (Hypotese 2), om lederne tror at andre ledere vil ha større læringsutbytte/nytte av kurs B enn de selv (Hypotese 3) og om lederne har større sannsynlighet for å velge å bruke fem dager av egen tid på kurs A enn kurs B (Hypotese 4).

Resultatene ga statistisk signifikant støtte til hypotese 3, som viste at lederne generelt vurderte andre lederes behov for lederutvikling som større enn sitt eget, uavhengig av om kursets fokuserte på forebygging av dårlig ledelse eller utvikling av god ledelse. Disse funnene kan ses på som en konsekvens av kognitive skjevheter, herunder overkonfidens/urealistisk optimisme, blindsoneskjevhet og selvtjenende skjevhet. Slike skjevheter kan bidra til å forklare hvorfor ledere vurderer kompetanseutvikling for seg selv og andre ulikt.

Samtidig ga ikke resultatene signifikant støtte til verken hypotese 1, 2 eller 4, ettersom de to kursalternativene ble vurdert rimelig likt for egen ledelse. Derfor ga ikke resultatene støtte for at ledere hadde en klar preferanse for den ene kursvarianten fremfor den andre, verken når det gjelder sannsynligheten for å velge et gitt kurs, forventet læringsutbytte eller viljen til å investere tid i kurset.

Denne masteroppgaven bidrar med ny innsikt til forskning og praksis innen ledelse og organisasjonspsykologi, ved å utvide fokuset fra utvikling av god ledelse til å også inkludere forebygging av dårlig ledelse. Hovedfunnet i studien er at ledere ser ut til å undervurdere eget læringsutbyttet fra lederutviklingsprogrammer, både ved forebygging av dårlig ledelse og utvikling av god, sammenliknet med hvordan de vurderer læringsutbyttet for andre ledere som jobber i samme bransje. Vår studie bidrar således med innsikt i lederes vurderinger av lederutviklingsprogrammer, som også gir grunnlag for videre forskning.