| dc.description.abstract | Verdikjeder for oppdrettsfisk står overfor betydelige organisatoriske utfordringer som følge av økte kundekrav, spesielt drevet fram av dagligvarekjedenes økte markedsandel, og teknologiske endringer i bearbeiding av fisk. Spørsmålet er hvordan verdikjedene skal organiseres – gjennom vertikalt integrerte selskap eller gjennom andre former for vertikal koordinering som f.eks. omfatter langsiktige kontrakter. Analysene viser at mye av det økonomiske rasjonalet bak store, vertikalt integrerte lakseselskaper er knyttet til konkurransefortrinn i betjening av store, krevende kjøpere, spesielt dagligvarekjeder. Fortrinnet er knyttet til større leveringsdyktighet i forhold til kjøper-krav, og storskalafordeler i slakting, pre-rigor filetering og transport pga. høy grad av kontroll med råstoff-tilførselen. På disse områdene skal vertikalt integrerte selskaper under gitte betingelser ha høyere forventet profitt og lavere profitt-risiko enn mer løst koordinerte verdikjeder. Et alternativ til vertikal integrasjon er langsiktige kontrakter. Det identifiseres potensielle fordeler med kontrakter, hvilke forhold som må adresseres i kontrakter, og det foreslås virkemidler for å håndtere bl.a. asymmetrisk informasjon mellom kontraktspartene. Resultatene har implikasjoner for den samfunnsøkonomiske effektiviteten i næringen, fordi produktivitet, markedsetterspørsel, etableringsmuligheter og priser påvirkes av markedsorganiseringen. | en |
