Markedsendringer og styringsstruktur : hvordan påvirker liberaliseringen av det europeiske gassmarkedet gassprodusenters valg av styringsstruktur?

Abstract

Eksport av gass fra norsk kontinentalsokkel er viktig både for de involverte selskaper og for den norske stat. Det viktigste markedet for norsk gass er EU. Inntil for kort tid siden har storparten av norsk gass blitt solgt til grossister (transmisjonsselskap) i ulike land. Innenfor EU skjer det nå en liberalisering av gassmarkedet. Tidligere hadde sluttkunder svært begrensede muligheter for å velge leverandør. Dette er nå i ferd med å endre seg, noe som gir gassprodusenter tilgang til nye. Gjennom liberaliseringen av gassmarkedet innenfor EU får gassprodusenter mulighet til å selge til et nytt marked, nemlig sluttkundemarkedet for gass. Hvis de velger å benytte seg av denne muligheten, møter de utfordringer når det gjelder organiseringen av gassdistribusjonen. Er det best å gjøre alt selv, eller er det kanskje bedre å samarbeide med andre aktører som allerede betjener sluttkundemarkedet? Eller er det kanskje bedre å kjøpe opp selskap som allerede betjener dette markedet. Dette er spørsmål som norske gassprodusenter må ta stilling til i tiden som kommer. Markedsliberalisering som fører til at flere aktører får tilgang til sluttkundemarkedet innebærer som regel betydelige markedsendringer som gjør det nødvendig for eksisterende aktører å revurdere sine markeds- og distribusjonsstrategier. Denne rapporten gir et teoretisk bidrag til studiet av hvordan markedsendringer påvirker bedrifters bruk av ulike former for koordinering mellom leddene i verdikjeden fra produsent til sluttkunde. Sammenhengen mellom markedsendringer og koordineringsformer eller styringsstrukturer har vært lite studert tidligere, og rapporten gir et bidrag til å klargjøre denne relasjonen.