Diversifisering av oljeprisrisiko ved finansielle instrumenter

Abstract

Med utgangspunkt i en erkjennelse av at fluktuasjoner i oljeprisen skaper betydelige realøkonomiske problemer for Norge, diskuterer denne rapporten hvordan finansielle instrumenter kan benyttes for å sikre de løpende petroleumsinntektene. I rapportens første deler gjøres det rede for hvordan oljeprisusikkerhet influerer på offentlig og privat sektor gjennom flere ulike kanaler. Dessuten diskuteres relevant risikomål, og det argumenteres for at det er myndighetene snarere enn private individer som bør sørge for diversifisering av oljeprisrisiko. I rapporten andre del gir vi en nærmere redegjørelse for egenskapene ved ulike aktuelle finansielle instrumenter som futures, forward kontrakter, swap-avtaler og opsjoner, og det gis eksempler på mulige strategier basert på utnyttelse av disse instrumentene. Deretter gir rapportens tredje del en oversikt over egenskaper og omfang av dagens terminmarkeder for råolje samt en vurdering av problemer som kan oppstå ved implementering av ulike finansielle strategier i disse markedene. Avslutningsvis konkluderer vi med at enkelte av de problemstillingene som reises, blant annet implementeringskostnader, begrenset størrelse på markedene for sikringsinstrumenter, default risiko for mottager og politiske problemer, er såvidt alvorlige at de begrenser omfanget av mulige strategier basert på den typen instrumenter som er omtalt i denne rapporten. En noe mer begrenset anvendelse av disse instrumentene kan dog være hensiktsmessig. En ytterligere reduksjon av den relevante oljeprisrisikoen kan imidlertid oppnås ved andre virkemidler, først og fremst ved at Statens petroleumsfond i større grad enn idag allokeres slik at det utgjør en nasjonaløkonomisk hedge overfor oljeprisfluktuasjoner.