Show simple item record

dc.contributor.authorOmland, Lars Erik Vikeså
dc.date.accessioned2006-06-20T12:20:12Z
dc.date.available2006-06-20T12:20:12Z
dc.date.issued2005
dc.identifier.isbn82-491-0363-7 (elektronisk versjon)
dc.identifier.isbn82-491-0362-9 (trykt versjon)
dc.identifier.issn0803-4036
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/165159
dc.description.abstractEtter at mange av verdens fattige land har gått igjennom tiår med restrukturering og sletting av gjeld, blir flere av dem i dag definert som tungt gjeldsbelastede fattige land (HIPC). Dette er et paradoks som kan gi oss signal om at gjeldsslette i seg selv ikke nødvendigvis vil bringe disse landene ut av stadig nye gjeldsproblemer. Denne utredningen vil peke på faktorer som er viktige å fokusere på, for at et land skal unngå å havne i nye gjeldsproblemer etter at de har fått gjennomført gjeldsslette. I del 1 presenteres en historisk bakgrunn til temaet gjeld og gjeldsproblemer. Det sentrale i denne delen er å gjøre det klart at gjeld og gjeldsproblemer ikke er et nytt fenomen. Gjeld og gjeldsproblemer er trolig et evig tema som vi ikke kan fjerne en gang for alle. Gjeld i seg selv er ikke nødvendigvis negativt. Tvert imot er muligheten til å låne kapital i mange tilfeller en forutsetning for å få til en positiv utvikling. I del 2 benyttes en to-periode modell for å finne et uttrykk som angir hvilke faktorer som avgjør om et lands gjeld etter gjennomført gjeldsslette er bærekraftig eller ikke. Disse faktorene er landets preferanse for konsum i dag framfor konsum i framtida, avkastningen på innenlandske investeringer, inntekt i perioden før gjeldsslette, muligheten for sanksjoner ved mislighold av lån, verdensmarkedsrenta, ytterligere gjeldsopptak og gavebistand etter gjeldsslette. I del 3 diskuteres hver av disse faktorene. Den viktigste faktoren for å hindre at et tungt gjeldsbelastet fattig land havner tilbake i nye gjeldsproblemer etter gjeldsslette ser ut til å være landets preferanse for konsum i dag framfor konsum i framtida. I den sammenheng er det viktig å være bevisst hvem og hva som styrer landets preferanser. Et godt styresett og en god politikk ser ut til å være det som kan bringe et fattig land ut av stadig nye gjeldsproblemer. Uten godt styresett og god politikk vil ikke gjeldsslette hjelpe de fattige i de fattige landene. I slike tilfeller hjelper gjeldsslette trolig bare til å gi oss i de rike landene god samvittighet ved at vi får tilfredsstilt vår trang til å hjelpe. For land med en regjering som ikke viser tegn til å velge en god politikk for folket sitt, bør vi heller se etter andre måter å hjelpe på.en
dc.format.extent371034 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoben
dc.publisherSNFen
dc.relation.ispartofseriesRapporten
dc.relation.ispartofseries2005:18en
dc.titleHvordan unngå å havne tilbake i gjeldsproblemer etter gjennomført gjeldsslette? : en modell for bærekraftig gjelden
dc.typeResearch reporten


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record