dc.contributor.author | Omland, Lars Erik Vikeså | |
dc.date.accessioned | 2006-06-20T12:20:12Z | |
dc.date.available | 2006-06-20T12:20:12Z | |
dc.date.issued | 2005 | |
dc.identifier.isbn | 82-491-0363-7 (elektronisk versjon) | |
dc.identifier.isbn | 82-491-0362-9 (trykt versjon) | |
dc.identifier.issn | 0803-4036 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/165159 | |
dc.description.abstract | Etter at mange av verdens fattige land har gått igjennom tiår med restrukturering og sletting av
gjeld, blir flere av dem i dag definert som tungt gjeldsbelastede fattige land (HIPC). Dette er
et paradoks som kan gi oss signal om at gjeldsslette i seg selv ikke nødvendigvis vil bringe
disse landene ut av stadig nye gjeldsproblemer. Denne utredningen vil peke på faktorer som er
viktige å fokusere på, for at et land skal unngå å havne i nye gjeldsproblemer etter at de har
fått gjennomført gjeldsslette.
I del 1 presenteres en historisk bakgrunn til temaet gjeld og gjeldsproblemer. Det sentrale i
denne delen er å gjøre det klart at gjeld og gjeldsproblemer ikke er et nytt fenomen. Gjeld og
gjeldsproblemer er trolig et evig tema som vi ikke kan fjerne en gang for alle. Gjeld i seg selv
er ikke nødvendigvis negativt. Tvert imot er muligheten til å låne kapital i mange tilfeller en
forutsetning for å få til en positiv utvikling.
I del 2 benyttes en to-periode modell for å finne et uttrykk som angir hvilke faktorer som
avgjør om et lands gjeld etter gjennomført gjeldsslette er bærekraftig eller ikke. Disse
faktorene er landets preferanse for konsum i dag framfor konsum i framtida, avkastningen på
innenlandske investeringer, inntekt i perioden før gjeldsslette, muligheten for sanksjoner ved
mislighold av lån, verdensmarkedsrenta, ytterligere gjeldsopptak og gavebistand etter
gjeldsslette.
I del 3 diskuteres hver av disse faktorene. Den viktigste faktoren for å hindre at et tungt
gjeldsbelastet fattig land havner tilbake i nye gjeldsproblemer etter gjeldsslette ser ut til å være
landets preferanse for konsum i dag framfor konsum i framtida. I den sammenheng er det
viktig å være bevisst hvem og hva som styrer landets preferanser. Et godt styresett og en god
politikk ser ut til å være det som kan bringe et fattig land ut av stadig nye gjeldsproblemer.
Uten godt styresett og god politikk vil ikke gjeldsslette hjelpe de fattige i de fattige landene. I
slike tilfeller hjelper gjeldsslette trolig bare til å gi oss i de rike landene god samvittighet ved
at vi får tilfredsstilt vår trang til å hjelpe. For land med en regjering som ikke viser tegn til å
velge en god politikk for folket sitt, bør vi heller se etter andre måter å hjelpe på. | en |
dc.format.extent | 371034 bytes | |
dc.format.mimetype | application/pdf | |
dc.language.iso | nob | en |
dc.publisher | SNF | en |
dc.relation.ispartofseries | Rapport | en |
dc.relation.ispartofseries | 2005:18 | en |
dc.title | Hvordan unngå å havne tilbake i gjeldsproblemer etter gjennomført gjeldsslette? : en modell for bærekraftig gjeld | en |
dc.type | Research report | en |