Analytisk modellering av strukturendringer : en studie av det norske dagligvaremarkedet

Abstract

Denne oppgaven ser på hvilke forhold som må være tilstede for at en detaljist skal ønske å binde seg til en eksklusivavtale (EA). Dette gjøres ved å modellere strukturendringene som har foregått i det norske dagligvaremarkedet. Det viser seg at EA ikke er aktuelt dersom det er færre detaljister enn produsenter. Sammenliknet med andre modeller viser dette at differensieringen mellom detaljistene er av avgjørende betydning for om EA er ønskelig fra detaljistenes side. Videre sees det på hvilke konsekvenser strukturendringene og detaljistenes binding til EA har på prisene i sluttbrukermarkedet og den samfunnsmessige velferden. Dersom produktene er tilstrekkelig homogene vil prisene i sluttbrukermarkedet gå opp som følge av at detaljistene fusjonerer og binder seg til EA. Det motsatte vil være tilfelle dersom produktene er tilstrekkelig heterogene. Videre sees det på hvordan prisene og velferden totalt for samfunnet blir påvirket dersom konsentrasjonen i produsentleddet øker etter at detaljistene har fusjonert og bundet seg til EA. Det viser seg at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å la to produsenter fusjonere dersom produktene som tilvirkes og utsalgsstedene er tilstrekkelig heterogene.