| dc.description.abstract | Målet med denne oppgaven er å undersøke hvilke strategier dagligvarekjedene i Norge bruker i relasjon til sine leverandører. De siste 15-20 årene har det skjedd dramatiske endringer i det norske dagligvaremarkedet, som har ført til en maktforskyvning fra produsentleddet til detaljistleddet. Detaljistleddet preges i dag av fire store kjeder, men også på produsentleddet finner man sterk konsentrasjon. For å svare på problemstillingen vår har vi valgt å fokusere på NorgesGruppen og Coop, som per i dag er de to største dagligvarekjedene i Norge. For å få innspill fra produsentsiden har vi valgt Gilde og SPIS, som representerer henholdsvis en stor og en mindre leverandør.
Vi har valgt å skille mellom konkurransebaserte relasjoner og samarbeidsbaserte relasjoner, og i tillegg har vi hatt fokus på makt og forhandlinger da dette er viktige elementer i dagligvarekjedenes relasjoner til sine leverandører. Det er ingen tvil om detaljistene er i besittelse av stor makt, men også blant leverandørene finner man at dette er tilfelle. Det er altså i stor grad snakk om gjensidig makt. De små leverandørene er også i besittelse av makt, gjennom å være et alternativ til enkelte av de større leverandørene. Aktørene i dagligvarebransjen bruker mye tid og ressurser på forhandlinger, og de årlige høstforhandlingene omtales som ”høstjakten”. Forhandlingsprosessene er i hovedtrekk like, selv om det er noen variasjoner blant aktørene i forhold til hvilke dimensjoner som vektlegges. Under strategier blant de konkurransebaserte relasjonene inngår innføring av private merker og betaling for hylleplass. Vi fant både likheter og forskjeller i oppfatninger blant aktørene om hvorvidt dette brukes for å hente ut bedre betingelser hos leverandørene. Under samarbeid har vi lagt stor vekt på transaksjonskostnadsteori. Vi fant også her både likheter og forskjeller blant aktørene når det gjelder i hvilken grad de satser på samarbeid. Det kan virke som detaljistene først og fremst ønsker samarbeid med de største leverandørene, selv om man også ser eksempler på samarbeid med mindre leverandører. En påstand av at maktforskyvingen i bransjen ikke har vært ubetinget negativ, at man kan forvente en utvikling i retning av en mer løpende forhandlingsprosess og at det er rom for enda mer samarbeid i bransjen er implikasjoner for det vi har funnet ut som kan nevnes. | en |
