Kinas økonomiske vekst etter 1978 : i lys av den østasiatiske utviklingsmodell

Abstract

Et av de mest fremtredende trekk ved internasjonal økonomi etter andre verdenskrig, er den formidable økonomiske veksten i enkelte land i Øst-Asia. Noen fellestrekk ved disse østasiatiske landene utover geografisk nærhet, har ledet til en debatt om en egen østasiatisk utviklingsmodell. Myndighetenes rolle i å promotere vekst er sentral i denne diskusjonen. Etter 1978 har den økonomiske veksten i Kina vært formidabel. I denne utredningen ser jeg på utviklingen i Kina etter 1978 i lys av debatten om en egen østasiatisk utviklingsmodell. Jeg finner enkelte likhetstrekk mellom utviklingen i Kina og de østasiatiske landene. Samtidig er det sentral forhold ved de kinesiske myndighetenes politikk som bryter med den politikken de østasiatiske myndighetene fulgte. Jeg argumenterer for at disse ulikhetene i stor grad kan forklares ved Kinas særegne utgangspunkt i 1978. Til tross for ulikheter i politikken synes effektene på veksten å være den samme: Rask økonomisk vekst har kommet som et resultat av overlegen akkumulasjon i fysisk kapital og humankapital.