| dc.description.abstract | Oppgaven undersøker to vanlige hypoteser på hvorfor en oljeprisoppgang har bidratt til oppgangskonjunktur i Norge. Disse er hypotesen om finanspolitikken, og hypotesen om oljeinvesteringene. Den første sier at høyere oljepriser øker nasjonalformuen, noe som gjør at politikerne kan føre en mer ekspansiv finanspolitikk. Den andre sier at høyere oljepriser fører til økte oljeinvesteringer, siden høyere priser øker nåverdien av nye prosjekt. Både ekspansiv finanspolitikk og økte investeringer innebærer økt etterspørsel i økonomien, noe som bidrar til oppgang. I undersøkelsen av de to hypotesene nyttes enkel økonometrisk analyse og empirisk drøfting. Tidsperioden som undersøkes går fra 1971 til 1998.
Analysene i denne oppgaven viser at ingen av de to hypotesene alene er gode nok forklaringer på hvorfor Norge tjener på en oljeprisoppgang. Når det gjelder finanspolitikken, slår oppgaven fast at politikken lot seg påvirke av svingninger i oljeprisen i periodene 1971-1979 og 1990-1998, men ikke på 1980-tallet. Problemet med hypotesen er den svake sammenhengen mellom svingninger i finanspolitikken og svingninger i BNP-veksten. Det samme gjelder for pengepolitikken, som inkluderes i analysen. Oppgaven vil likevel ikke avvise at der er en sammenheng mellom den økonomiske politikken og konjunkturutviklingen. Dette åpner for at hypotesen har noe for seg i årene 1971-1979 og 1990-1998. For hypotesen om oljeinvesteringene er bevisene sterkere, men fortsatt ikke helt klare. Oppgaven slår fast at oljeinvesteringene lot seg påvirke av endringer i oljeprisen i analyseperioden. Imidlertid virket svingninger i oljeinvesteringene klart inn på BNP-veksten bare på 1980-tallet, mens de virket dels inn på 1990-tallet. Det betyr at hypotesen stemmer for 1980-tallet, stemmer delvis for 1990-tallet, mens den ikke stemmer for 1970-tallet. Felles for de to hypotesene er til dels manglende utslag i BNP-veksten. Dette kommer ikke som noen overraskelse. BNP som variabel er utsatt for svært mye støy, noe som gjør det vanskelig å skille ut de ulike årsakene til svingninger i veksten.
Samlet kan oppgavens to hypoteser bare betraktes som delforklaringer på hvorfor høyere oljepris gav høyere vekst i Norge i perioden 1971-1998. Årsaken er for det første at hypotesene ikke har forklaringsevner som rettferdiggjør en slik konklusjon, og for det andre at forklaringenes gyldighet varierer over tid. Dette betyr at generaliseringer blir vanskelig. Det betyr også at komplementære forklaringer spiller en rolle når oljeprisens virkning på konjunkturene i Norge skal forklares. | en |
