dc.description.abstract | Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser er underlagt strenge regler. Loven krever blant annet at kundene gis en årlig rentegaranti, at det er en årlig overskuddsdeling samt at kundene gis flytterett.
I livselskapet er det en interessekonflikt mellom langsiktighet i kapitalforvaltningen, og hensynet til å beskytte livselskapets aksjonærer mot tap. Denne motsetningen eksisterer ikke i en pensjonskasse der eier og kunde er en og samme enhet. Interesseforskjellene kombinert med rammebetingelsene gjør at større pensjonskasser oppnår bedre avkastning enn livselskapene over tid. Avkastningsforskjellen avhenger av kapitalforvaltningen, og kan begrunnes med en timingeffekt og ulik aktivafordeling over tid.
En økning i avkastningen på ett prosentpoeng årlig gjør at selskapets pensjonskostnader reduseres med omkring 20 %. Et større selskap kan derfor over tid tape mye på å være organisert i et livselskap kontra en pensjonskasse. Innføringen av den nye forsikringsloven gjør at livselskapenes insentiver til å oppnå god avkastning reduseres ytterligere i fremtiden da overskuddsdelingen bortfaller. | en |