| dc.description.abstract | Denne masterutredningen er skrevet med formål om å analysere emerging markets i en global diversifiseringskontekst. Gjennom vår analyse har vi forsøkt å kartlegge optimal allokering i en portefølje bestående av verdensmarkedet og emerging markets. Vi har også undersøkt om vekst i BNP og/eller vekst i eksport kan danne grunnlaget for en investeringsstrategi. Tanken bak dette er at vi ved hjelp av disse variablene kan predikere etterfølgende aksjeavkastning. For å besvare vår oppgave har vi blant annet brukt standard forventing-varians analyse, samt regresjonsanalyse og porteføljeteori.
Våre funn indikerer at man kan oppnå betydelige diversifiseringsgevinster ved å implementere emerging markets i en internasjonal, veldiversifisert portefølje. Dette skyldes hovedsakelig lav korrelasjon med verdensmarkedet og høy andel usystematisk risiko i vårt utvalg. På bakgrunn av standard porteføljeteori, har vi kommet fram til følgende optimale vekting mellom våre to indekser: MSCI World, 69 % og MSCI Emerging Markets, 31 %.
Vi ønsket også å se på relasjoner mellom vekst i BNP og/eller vekst i eksport og deres sammenheng med aksjeavkastningen i vårt utvalg av land. Våre funn antyder at disse to variablene ikke vil være gode indikatorer for å predikere aksjeavkastning verken i inneværende eller etterfølgende periode. En trading-strategi basert på vekst i disse indikatorene vil derfor ikke være en god strategi for å oppnå meravkastning i emerging markets. Dette tyder på at det er andre faktorer som driver aksjeavkastningen i disse markedene. Det er nærliggende å tro at faktorer av betydning er av juridisk, politisk eller institusjonell karakter.
Ut ifra et diversifiseringsperspektiv konkluderer vi med at emerging markets absolutt bør inkluderes i en bred, internasjonal portefølje. | en |
