Markedseffisiensteorien og momentum på Oslo børs

Abstract

Denne masterutredningen tar for seg markedseffisiens og momentum på Oslo børs. Analysene bygger på tidsseriedata fra perioden 31.01.1996 til 28.02.2005, totalt 8030 observasjoner. Dataene er hentet fra børsdatabasen ved Norges Handelshøyskole og databasen datastream. Hvis aksjepris overreagerer eller underreagerer på informasjon, da vil det eksistere lønnsomme strategier som velger aksjer basert på historisk avkastning. Momentumstrategier utnytter at det er positiv autokorrelasjon i avkastninger på kort sikt og generer høy profitt ved å ha en lang posisjon i tidligere vinnere og en kort posisjon i tidligere tapere. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke om slike strategier kan utnyttes på Oslo børs, sagt på en annen måte, teste om markedet er svakt effisient. I denne oppgaven finner jeg at en momentumstrategi som kombinerer en lang posisjon i vinnerporteføljene med en kort posisjon i taperporteføljene, gir signifikant positiv meravkastning. Dette betyr at aksjekurs til en viss grad er forutsigbar Resultatene viser også at momentumeffekten er sterkere og varer lenger for taperporteføljene, det er ”shortingen” av taperporteføljene som generer største delen av momentumprofitten. Momentumstrategien er ikke like attraktiv etter at man har justert for systematisk risiko. Forskjell i systematisk risiko forklarer nesten hele momentumeffekten. Taperporteføljene er mer eksponert for systematisk risiko enn vinnerporteføljene. Fama & French (1993) sin tre-faktormodell viser at taperporteføljene inneholder ”små” aksjer og aksjer med høy B/M verdi, vinnerporteføljene inneholder ”små” aksjer og aksjer med lav B/M verdi. Disse resultatene er forenlige med Fama & French (1996), Chan, Jegadeesh & Lakonishok (1996) og Liu, Strong & Xu (1999). Momentumprofitten ikke vedvarende, undersøkelse av delperioder kan tyde på at momentumstrategien gjør det best når markedet faller. Det er ingen momentumeffekt i norske aksjemarkedet, meravkastning fra en slik strategi skyldes i stor grad kompensasjon for systematisk risiko. Hvis man i tillegg tar hensyn til transaksjonskostnader og vanskeligheter med å gjennomføre strategien i praksis, vil ikke en slik strategi gi noen meravkastning. Oppgaven, og da analysearbeidet spesielt, tar utgangspunkt i teori og tidligere forskning på området. Konklusjonene er basert på regresjonsanalyser. Denne masteroppgaven er delt inn i fem deler, del 1 inneholder problemstilling. Del 2 gir en gjennomgang av markedseffisensteorien. I del 3 blir det en gjennomgang av momentumteori og metode. I del 4 presenteres resultatene og analysen av tallmaterialet og i del 5 blir konklusjonen fremlagt.