Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBaksås, Tor Erik
dc.date.accessioned2008-03-31T08:46:57Z
dc.date.available2008-03-31T08:46:57Z
dc.date.issued2007
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/167993
dc.description.abstractDenne utredningen tar for seg hvordan norske sparebankers grad av selvstendighet påvirkes av endringer i rammebetingelser. Rammebetingelser avgrenses til å se nærmere på reguleringer fra myndighetene, den teknologiske utviklingene og hvordan konkurransen i næringen har utviklet seg. Grad av selvstendighet for sparebankene vurderes opp mot den type respons sparebankene har hatt å velge mellom, klassifisert i strategiske utviklingsbaner. Enten kan de inngå i allianser, fusjonere eller fortsette på egenhånd. Oppkjøp vil ikke være en sentral respons i denne sammenhengen, da sparebankene i stor grad har hatt et oppkjøpsvern som har begrenset dette. Størrelse er et viktig moment for hvor lett det er å opprettholde sin selvstendighet som sparebank. En del av bankene opplever store utfordringer med å møte regulerings- og rapporteringskrav fra myndighetene. Utvikling og drift av teknologiske løsninger legger også begrensninger på bankenes selvstendighet, mer uavhengig av størrelse. Tilgangen på ressurspersonell og kompetanse oppfattes av mange banker som den største utfordringen fremover og er svært viktig for å møte endringer i rammebetingelsene. Fusjoner i sparebanksektoren har historisk sett i stor grad oppstått som en respons på kriser eller endringer i reguleringer. Etter hvert som ny regulering og sparebanklovgivning kommer på plass kan en vente seg at dette vil gi endringer i preferansene for å velge fusjoner som strategisk utviklingsbane. Når det gjelder allianser har en hatt et skille mellom sterke og løse allianser. Alliansene blir gradvis tettere og sterkere etter hvert som flere aktiviteter omfattes av alliansen. Dette gir flere muligheter for å oppnå mer gjennom en allianse, men det kan også utløse flere trusler mot allianseorganiseringen. Forskyving av for mye makt, innflytelse og kompetanse til allianseleddene kan føre til et punkt der alliansene ikke fungerer lenger. I tillegg til dette, innebærer alliansekonstruksjonene en økt risikodreining for bankene gjennom eksponeringen i de ulike produktmarkedene gjennom alliansenes egne datterselskaper. Fokus for denne oppgaven vil være å belyse hvordan endringer i rammebetingelser fører til endringer i hvordan sparebankene tilpasser seg langs de strategiske utviklingsbanene.en
dc.language.isonoben
dc.subjectstrategi og ledelseen
dc.subjecten
dc.titleSparebankenes respons på endringer i rammebetingelseren
dc.typeMaster thesisen
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210::Bedriftsøkonomi: 213en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel