Fusjoner og oppkjøp : en begivenhetsstudie og fundamentalanalyse av StatoilHydro

Abstract

StatoilHydro er Norges største selskap. Det har en spesiell historie, og har på mange måter vært med på å forme dagens Norge. Hele Norges befolkning kjenner godt til selskapets virksomhet, og daglig er det medieoppslag om selskapet. StatoilHydro er på mange måter Norges hjørnestensbedrift. Nå i etterkant av fusjonen mellom Statoil og Hydros petroleumsdel er det interessant å kunne avdekke hvorvidt fusjonen har vært fordelaktig, eller om det hadde vært det beste for alle parter om de to selskapene hadde operert hver for seg. Teorien sier at de fleste fusjoner ender opp med et positivt resultat eller i break even. Gjennom våre analyser av StatoilHydro er vi kommet frem til at fusjonen i et kortsiktig perspektiv har vært positiv for Hydros aksjonærer, mens den har vært negativ for Statoils aksjonærer. Nedgangen i total markedsverdi av egenkapitalen for det samlede selskapet var på 1,38 %. På lang sikt ser fusjonen ut til å ha gått i break even, men dette resultatet er meget sensitivt for langsiktige vekstforutsetninger. Om man tar StatoilHydros egne estimater for operasjonelle synergier med i betraktningen, kan fusjonen ha vært vellykket. Det kan også argumenteres for at fusjonen er et naturlig ledd i den konsolideringsprosessen man forventer i oljebransjen fremover.