| dc.description.abstract | Temaet for denne oppgaven er norske bankers tap på utlån, og formålet er å få økt innsikt i hva det er som driver disse tapene. Bankers finansielle posisjon er viktig for den økonomiske utviklingen, og erfaringer viser at deres finansielle posisjon kan svinge raskt og betydelig i takt med endringer i utlånstapene. Ønsket er derfor å utvikle en økonometrisk modell som kan være til hjelp i prediksjonen av mulige problemer i banknæringen. I dag benytter Norges Bank seg av relasjonen tap= β ∙ problemlån. Det vil si at bankers tap beregnes som en konstant andel av problemlån. Problemlån omfatter misligholdte lån og andre lån som bankene anser som særlig tapsutsatte, og for problemlån er det allerede utviklet en økonometrisk modell. Min oppgave er å teste den enkle tapsmodellen til Norges Banks for å se om den holder empirisk og eventuelt videreutvikle den med andre forklaringsvariabler og / eller dynamikk. Analysen min er utført på kvartalsvise tapstall fra 1. kvartal 1988 til 4. kvartal 2007. Mine empiriske analyser gir ikke støtte til den nåværende, enkle modellen mellom problemlån og tap. Jeg får heller ikke støtte for relasjonen selv om dynamikk og flere forklaringsfaktorer inkluderes, fordi det ikke kan påvises kointegrasjon mellom problemlån og tap. Relasjonen er testet ut både ved hjelp av Engle-Granger to-trinns metode og likevektsjusteringsmodellen. I tillegg har jeg utført tester for å vurdere kausalitetssammenhengen mellom de to variablene, og disse testene gir ikke støtte for at problemlån er en egnet variabel til å forklare tapsutviklingen. I stedet viser det seg at årsaksretningen trolig går den omvendte veien fra tap til problemlån, og ikke fra problemlån til tap.
Siden modellen med problemlån og tap ikke ser ut til å holde, har jeg valgt å bytte ut problemlån med bankers totale utlån. Denne nye variabelen burde ikke være like utsatt for regnskaps- og definisjonsmessige forhold som problemlån. I den valgte likevektsjusteringsmodellen inngår på lang sikt utlån, rente, konkurser og panteverdier samt en trend. I den kortsiktige dynamikken er det utlån, panteverdier, konkurser og sesongvariasjoner som spiller inn. Denne nye tapsmodellen, som inneholder hensiktsmessige forklaringsvariabler, er ifølge mine resultater en stabil og velspesifisert modell. Den er i tillegg rimelig god til å predikere tapsutviklingen, og jeg mener at modellen gir økt innsikt i drivkreftene bak bankers tap på utlån. | en |
