Det norske normprissystemet for petroleum : en deskriptiv analyse

Abstract

Normprisen for petroleum er en sentral del av det norske petroleumsskattesystemet. Selskapene som driver utvinningsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel blir skattlagt gjennom petroleumsskattesystemet, som årlig er grunnlag for en vesentlig del av statens inntekter. Ettersom en stor del av petroleumssalg blir gjennomført mellom nærstående parter, ville ligningsmyndighetene møtt på komplekse problemstillinger knyttet til internprising dersom man ikke hadde hatt normprissystemet. Normprissystemet går hovedsakelig ut på at selskapenes reelle salgsinntekt blir erstattet med normprisinntekten ved ligningen, både for salg mellom interne og uavhengige parter. Normprisinntekten utgjør derfor basisen for skattegrunnlaget. Dette medfører at selskapene som blir lignet etter petroleumsskatteloven vil få en inntekt som er skattefri dersom de oppnår en salgspris som er høyere enn normprisen, mens en reell salgspris som er lavere enn normprisen vil medføre skatt på en inntekt som selskapet ikke har hatt. Dette, sammen med høyt skattenivå på sokkelinntekt (78 %) i forhold til andre skattedistrikt, både i Norge og andre land, har vært gjenstand for ulike skattemotiverte tilpasningsmuligheter fra selskapenes side opp i gjennom årene, og systemet settes stadig på prøve.