En sammenlignende studie av jordbruket i New Zealand og Norge

Abstract

Den pågående forhandlingsrunden i World Trade Organization er blitt kalt ”utviklingsrunden” fordi det i denne runden skal tas større hensyn til utviklingslandenes interesser enn hva som er gjort tidligere. Siden mange utviklingsland er avhengige av jordbruksproduksjon og handel med jordbruksvarer, har forhandlingene i denne omgang hatt som mål å utvikle et mer rettferdig og gjennomsiktig internasjonalt regelverk for handelen med jordbruksvarer. Utviklingslandene ønsker økt markedsadgang for sine produkter og har under forhandlingene lagt frem krav om at utviklede land med en vernet jordbrukssektor må redusere sine internstøtteordninger samt bygge ned høye tollmurer. Dersom utviklingslandene får gjennomslag for sine krav vil naturlig nok konsekvensene bli størst for de landene som i dag opererer med de høyeste handelshindringene og støtteordningene. Norge er blant disse landene; norsk landbruk mottok i perioden 1998-2001 hele 20 milliarder kroner årlig mens gjennomsnittlig tollsats på jordbruksvarer ligger i underkant av 200 prosent. I den pågående forhandlingsrunden i WTO har New Zealand stått på utviklingslandenes side i kampen om å liberalisere handelen med jordbruksvarer. I dag har New Zealand en av verdens mest åpne økonomier etter at landet på 80-tallet gjennomgikk en omfattende reform for å bedre den nasjonale økonomien og samtidig styrke eksportnæringenes konkurranseevne internasjonalt. Dette betydde en lang rekke tiltak både av pengepolitisk og finanspolitisk art. For jordbruksnæringen medførte reformen en bortimot totalfjerning av statlige subsidier og støtteordninger. Selv om det new zealandske jordbruket gjennomgikk en hard omstillingsfase, viser studier gjort tyve år senere at reformen har vært vellykket. I oppgaven vurderes det hvilke faktorer som var avgjørende for at de new zealandske bøndene klarte omstillingen som følge av reformen i 1984. Samtidig diskuteres det om noen av disse faktorene kan overføres til norske forhold for slik at en på forhånd skal kunne vurdere konsekvensene av en eventuell liberal WTO-avtale for handel med jordbruksprodukter.