Ekstraordinære utbytter og kortsiktig meravkastning: en empirisk studie av signaliserings- og skatteeffekter
Abstract
Studien tar for seg kortsiktig meravkastning i forbindelse med annonseringer av
ekstraordinære utbytter i det norske aksjemarkedet. Vi har benyttet oss av eventstudie- og
annen analysemetodikk, og har tatt for oss datamateriale for perioden 1999-2007. I tillegg til
å studere effektene av ekstraordinære utbytter generelt, har vi tatt for oss konsekvenser av
skattereformen av 2006 spesielt.
Vi finner at annonseringene historisk har forårsaket en positiv kortsiktig meravkastning på
rundt 6%. Resultatene er statistisk signifikante, både for visse enkelt dager i utfallsrommet,
og kumulativt. Dette knyttes i første rekke til signaliserings-, og agent-prinsipalteori. Etter
innføringen av den nye skattereformen i 2006, finner vi derimot at markedets reaksjon på
annonseringene har blitt langt mindre positiv. En av våre analyser tyder sågar på at
meravkastningen i forbindelse med ekstraordinære utbytter nå er negativ. Forskjellen i
meravkastning under de to skatteregimene er statistisk signifikant, både på selve
annonseringsdagen og kumulativt i perioden etter denne. Resultatet er interessant, da
tidligere amerikanske studier konkluderer med at skatteeffekten er av mindre viktighet. Vi
forklarer hovedsakelig resultatet med at det overføres verdier til skattemyndighetene når det
utbetales ekstraordinære utbytter.
Vi finner også en markant reduksjon i bruken av ekstraordinære utbytter i forbindelse med
den nye skatteloven. Selv om vi må regne med at dette delvis skyldes midlertidige
tilpasninger, er det også plausibelt at selskapene i større grad velger alternative metoder for
utbetalinger til aksjonærene. Videre observerer vi at de ekstraordinære utbyttene i
gjennomsnitt har blitt markant større etter 2006. Dette forklarer vi først og fremst med at det
ikke eksisterer gode alternativer når selskapene ønsker å utbetale store mengder kapital til
aksjonærene over en kort periode. I tillegg har de utbetalende selskapene gjennomsnittlig
blitt større, og kan dermed utbetale større utbytter innenfor skjermingsfradraget.
Resultatene impliserer at selskaper bør vurdere andre metoder for å gjennomføre utbetalinger
til sine aksjonærer, etter innføringen av skattereformen. For investorer betyr resultatene at en
kortsiktig strategi med kjøp av aksjer i det et ekstraordinært utbytte blir annonsert, som før
2006 ville gitt en gjennomsnittlig meravkastning på nærmere 5%, ikke lenger vil være
lønnsom. Også myndighetene bør være klar over at endringer i skattepolitikken får
3
konsekvenser både for hvordan selskaper benytter seg av utbytter, og hvordan de mottas av
markedet.