Kriser og læring i oppdrettsnæringen

Abstract

Oppgaven undersøker hvordan læring påvirker organisasjoner i oppdrettsnæringens evne til å håndtere kriser, her under rømming av, eller sykdomsutbrudd blant, oppdrettsfisken. Teorigrunnlaget presenterer og kombinerer momenter innenfor fagfeltene læring og strategisk krisehåndtering. Et kvalitativt datagrunnlag innhentet gjennom dokumentgjennomgang og ustrukturerte intervju av personer i næringen presenterer oversikt, momenter og utvikling innenfor krisene. I tillegg gjennomgås et eksempel fra en oppdretter som ble rammet av begge krisene samtidig. Analysen trekker frem viktigheten av tilrettelegging for dobbelkretslæring, status i næringen i dag, samt forskningsbasert metodikk for endring. Viktige momenter er uttalt teori, hva vi sier, og to typer bruksteori, hva vi faktisk gjør og hvordan vi gjør det. God krisehåndtering handler om å være forberedt på det uventede. Ved læring i dobbel krets, er individer og organisasjoner bedre rustet til å forebygge, håndtere og lære av ulike typer kriser. Oppdrettsnæringen er, som de aller fleste andre næringer, i utgangspunktet reaktiv, men har fraksjoner hvor dobbelkretslæring eksisterer. Dette er et godt utgangspunkt for videre utvikling av næringen mot å bli proaktivt krisehåndterende.