En empirisk analyse av springbretteffekter i det norske arbeidsmarkedet : fungerer midlertidige stillinger som et springbrett til permanente stillinger?

Abstract

Midlertidige stillinger blir ofte sett på som mindre bra enn permanente stillinger og er derfor gjerne sterkt regulert. Imidlertid vil det i mange tilfeller være enklere å bli ansatt midlertidig enn permanent. På den måten kan midlertidige stillinger bidra positivt og være en inngangsport, slik at utsatte grupper som ellers ikke hadde fått arbeid lettere kommer seg inn på arbeidsmarkedet. I denne masterutredningen ønsker vi å se nærmere på hvilken rolle midlertidig sysselsetting spiller på det norske arbeidsmarkedet. I analysen benytter vi oss av kvartalsdata fra Statistisk sentralbyrå sin Arbeidskraftundersøkelse for perioden 1. kvartal 1996 til 4. kvartal 2005. Ved hjelp av en deskriptiv og økonometrisk analyse undersøker vi om det faktisk er slik at individer som tar midlertidige stillinger får en positiv effekt av dette i forhold til å oppnå en permanent stilling i en senere periode. Med andre ord undersøker vi om midlertidige stillinger kan fungere som et springbrett til permanente stillinger. Vi finner at det å ta en midlertidig stilling i stedet for å være arbeidsledig gir klare fordeler med tanke på å oppnå en permanent stilling senere i yrkeskarrieren. Resultatene fra analysen viser at det å være midlertidig ansatt i stedet for arbeidsledig, gir 3 til 4 prosent høyere sannsynlighet for en permanent stilling allerede etter ett kvartal. Analysen viser at enkelte grupper har større nytte av midlertidige stillinger enn andre. Dette gjelder spesielt de med lav utdannelse, eldre personer og menn. I tillegg finner vi at effekten av midlertidig sysselsetting øker når vi følger individene over en lengre periode.