• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
  •   Home
  • Norges Handelshøyskole
  • Thesis
  • Master Thesis
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Utdanning, demografi og pensjonssystemer : en analyse med en numerisk overlappende generasjonsmodell

Albriktsen, Live; Støle, Hilde Norgård
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Albriktsen og Stole 2009.pdf (4.900Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/168407
Date
2009
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master Thesis [4207]
Abstract
Formålet med denne utredningen er å studere interaksjonen mellom demografi og

utdanningsnivå, og den samlede effekten disse har på den langsiktige finansieringen av

pensjonssystemet i Norge. Dette er et sentralt tema i dagens samfunnsdebatt fordi en aldrende

befolkning innebærer økte skattebyrder for å finansiere det norske pensjonssystemet.

For å analysere sammenhengene mellom utdanning, demografi og pensjonssystemer, gjør vi

først komparative studier av situasjonen i ulike OECD-land. Hovedfunnet fra disse er at

utviklingen følger samme mønster i mange vestlige land, men at situasjonen er verre i Sør-

Europa enn i Norge.

Videre bygger vi en numerisk overlappende generasjonsmodell og kalibrerer denne til den

norske økonomien. Vi bruker modellen til å simulere utviklingen i velferd for ulike

generasjoner. Gitt at utdanningsnivå påvirker fertilitet og arbeidsmarkedsdeltakelse, endrer

befolkningsstrukturen seg når flere tar høyere utdanning. Samtidig eldres befolkningen, og

disse to faktorene gjør til sammen at forsørgelsesbyrden til de yrkesaktive øker. Med en

antakelse om at pensjonssystemet til enhver tid skal være i finansiell balanse, viser våre

analyser at skattesatsen til folketrygden må økes fra et initialt nivå i 1970 på 22,1 prosent til

29,4 prosent i steady state. En så kraftig økning fra et allerede høyt skattenivå vil kunne føre

til betraktelige effektivitetstap i økonomien, ettersom det får store konsekvenser for

arbeidstilbud og pensjoneringsatferd. Dermed virker det PAYGO-finansierte

pensjonssystemet lite bærekraftig på lang sikt.

I tillegg til hovedanalysen har vi brukt modellen til å gjøre enkelte eksperimenter. Et viktig

resultat fra disse er at en økning i befolkningens utdanningsnivå letter presset på

finansieringen av pensjonssystemet. Videre fremgår det at en overgang fra besteårsregelen til

en alleårsregel i pensjonssystemet vil ha særlig positive effekter på skattebyrden til de

yrkesaktive. Tilsvarende er det tendensen med tidligpensjonering som får de største negative

konsekvensene for finansieringsbyrden.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit