Utdanning, demografi og pensjonssystemer : en analyse med en numerisk overlappende generasjonsmodell

Abstract

Formålet med denne utredningen er å studere interaksjonen mellom demografi og utdanningsnivå, og den samlede effekten disse har på den langsiktige finansieringen av pensjonssystemet i Norge. Dette er et sentralt tema i dagens samfunnsdebatt fordi en aldrende befolkning innebærer økte skattebyrder for å finansiere det norske pensjonssystemet. For å analysere sammenhengene mellom utdanning, demografi og pensjonssystemer, gjør vi først komparative studier av situasjonen i ulike OECD-land. Hovedfunnet fra disse er at utviklingen følger samme mønster i mange vestlige land, men at situasjonen er verre i Sør- Europa enn i Norge. Videre bygger vi en numerisk overlappende generasjonsmodell og kalibrerer denne til den norske økonomien. Vi bruker modellen til å simulere utviklingen i velferd for ulike generasjoner. Gitt at utdanningsnivå påvirker fertilitet og arbeidsmarkedsdeltakelse, endrer befolkningsstrukturen seg når flere tar høyere utdanning. Samtidig eldres befolkningen, og disse to faktorene gjør til sammen at forsørgelsesbyrden til de yrkesaktive øker. Med en antakelse om at pensjonssystemet til enhver tid skal være i finansiell balanse, viser våre analyser at skattesatsen til folketrygden må økes fra et initialt nivå i 1970 på 22,1 prosent til 29,4 prosent i steady state. En så kraftig økning fra et allerede høyt skattenivå vil kunne føre til betraktelige effektivitetstap i økonomien, ettersom det får store konsekvenser for arbeidstilbud og pensjoneringsatferd. Dermed virker det PAYGO-finansierte pensjonssystemet lite bærekraftig på lang sikt. I tillegg til hovedanalysen har vi brukt modellen til å gjøre enkelte eksperimenter. Et viktig resultat fra disse er at en økning i befolkningens utdanningsnivå letter presset på finansieringen av pensjonssystemet. Videre fremgår det at en overgang fra besteårsregelen til en alleårsregel i pensjonssystemet vil ha særlig positive effekter på skattebyrden til de yrkesaktive. Tilsvarende er det tendensen med tidligpensjonering som får de største negative konsekvensene for finansieringsbyrden.