Prisstøttesystemet i bensinmarkedet : hvem bestemmer bensinprisene i en kjede bestående av selveide bensinstasjoner – leverandør eller forhandler?

Abstract

Oppgaven tar for seg bensinstasjonskjeden Best som består av stasjoner spredd over hele landet og hvor samtlige forhandlere eier stasjonen privat. I oppgaven har jeg kartlagt forhold ved stasjonene jeg har intervjudata fra og knyttet det opp mot kontraktsteori. Lokalisering og karakteristika ved selve stasjonen er med på å avgjøre hvorfor stasjonene er privateid fremfor at de er eid av et større selskap. Relevante forhold er om innsats som en forhandler yter kan observeres av oljeselskapet og kostnadene knyttet til å avdekke slik innsats. Oppgaven presenterer flere forhold som kan medvirke til at stasjonene er vertikalt separerte fra Statoil. Kjeden er avhengig av drivstoffleveranser fra oljeprodusenten Statoil, men stasjonene er juridisk adskilt fra leverandøren. Når man har juridisk adskilte enheter er hver aktør normalt i sin rett til å sette den pris som maksimerer egen inntekt. Dette kan derimot gi negative effekter i situasjoner hvor begge aktørene nyter en viss grad av markedsmakt, noe som er tilfelle i bensinstasjonsmarkedet. Der finnes vertikale bindinger som kan pålegges aktørene slik at de opererer som en samlet enhet selv om de er juridisk adskilte enheter. Slike bindinger kan derimot virke konkurransehemmende i markedet. I denne oppgaven har jeg sett på den vertikale relasjonen mellom Statoil og Best og den vertikale bindingen som eksisterer mellom dem i form av prisstøtte og hvilke effekter praksisen har på prissetting av bensin til sluttkundene. Prisstøtte er støtte som blir tilbudt fra en leverandør til en detaljist for å dekke tap av inntekt i perioder med prisreduksjon. Alle Best-forhandlere jeg har intervjuet mottar prisstøtte fra Statoil. Forhandlerne følger prissettingen til Statoil slavisk i både prisøkning og prisnedsettelse. Begrunnelse for dette gis i de pressede marginene på drivstoff og ønsket av å delta i konkurransen i lokalmarkedet. Prisstøtten fungerer i praksis da som en bindende videresalgspris som Statoil pålegger forhandlerne å følge og er da et substitutt for Statoil å sette pris direkte. Oppgaven tar også for seg hva konkurranseloven sier om bindende videresalgspris og presenterer hva Konkurransetilsynet har konkludert med i deres undersøkelse av prissyklusen i det norske bensinstasjonsmarkedet. De fant ingen bevis på horisontalt samarbeid mellom leverandører eller mellom detaljister. Det irske konkurransetilsynet fant at en tilsvarende prisstøtteavtale Statoil innførte i Irland var ulovlig etter deres lovgivning om vertikale bindinger. Den irske konkurranselovgivningen bygger på samme EF-traktat som den norske og har svært lik ordlyd. En alternativ tolkning av lovverket av det norske konkurransetilsynet rundt denne vertikale bindingen som prisstøtteavtalen er ville derfor være overraskende.