En teoretisk og empirisk fremstilling av den tredimensjonale porteføljefronten: avveiningen mellom forventning, varians og skjevhet

Abstract

Formålet med denne utredningen var å bidra til økt kunnskap om hvordan det kan konstrueres en tredimensjonal porteføljefront basert på tre momenter: forventning, varians og skjevhet. Med utgangspunkt i kjent porteføljeteori ble det utviklet en teoretisk sammenheng mellom de tre momentene kallt substitusjonsligningen. Deretter ble empiri benyttet til å konstruere et datasett av optimale porteføljer som ble anvendt til å estimere den tredimensjonale porteføljefronten. Avslutningsvis ble den estimerte sammenhengen brukt til å belyse substitusjonsmulighetene mellom de tre momentene. Hovedfunnet i utredningen var at den tredimensjonale porteføljefronten kunne benyttes til å finne optimal portefølje for en investor med preferanser for forventning, varians og skjevhet. Det ble konkludert med at økt avkastning eller økt skjevhet førte til at markedet krevde økt varians, hvor variansøkningen i gjennomsnitt var størst i førstnevnte tilfelle. Videre ble det funnet at avkastning og skjevhet fungerte som substitutter for en gitt varians, men at substitusjonsmulighetene var begrensede.