Verdirelevans for norske børsnoterte selskap 2003-2005 : en studie av overgangen fra norske til internasjonale regnskapsstandarder

Abstract

For en investor er pålitelig og relevant finansiell informasjon essensielt som beslutningsgrunnlag. Selskap informerer sine investorer blant annet gjennom kvartals- og årsregnskap. I denne oppgaven har vi fokusert på hvorvidt regnskapsinformasjon er verdirelevant for prising av selskap, og hvorvidt det finnes forskjeller i verdirelevans under ulike regnskapsregimer. Etter implementering av IFRS i Norge var det påkrevd med minst ett år med sammenligningstall. Norske regnskapsbrukere var derfor i den særstilling at vi hadde tilgjengelig regnskapsdata både etter NGAAP og IFRS for regnskapsåret 2004. Dette ledet til at vi så en unik mulighet til å sammenligne verdirelevansen under to ulike standardsett, og målet vårt ble således å vise hvorvidt overgangen fra NGAAP til IFRS har forbedret informasjonsgrunnlaget til investorer, målt som verdirelevans. Vi gikk dypere inn på området ”Capital Marked Based Accounting Research” (CMBAR), med hovedfokus på tidligere studier innenfor området verdirelevans. Videre undersøkte vi de vesentligste endringene i forbindelse med overgangen fra NGAAP til IFRS, for å få en oversikt over hvilke forskjeller som kunne være hensiktsmessig for oss å undersøke nærmere. Basert på ovenstående formulerte vi teoribaserte hypoteser som vi søkte å finne svar på ved å samle inn markeds- og regnskapsdata for alle børsnoterte selskaper per 31.12.2005. Metoden vi valgte å benytte er en velkjent og ofte benyttet modell innenfor CMBAR-forskning, Ohlson-modellen. Vi finner tegn til at regnskapsmessig behandling av goodwill isolert har ført til noe mer verdirelevante regnskap under IFRS enn under NGAAP. Vi finner den motsatte effekten når vi undersøker immaterielle eiendeler. I våre undersøkelser finner vi ingen bevis for at innføring av IFRS i Norge ga investorer mer verdirelevante regnskap, på tross av at IFRS var ment å være et prinsippbasert rammeverk, med utstrakt bruk av virkelige verdier. Det kan finnes flere forklaringer på dette. Det er naturlig å anta at norske regnskapsprodusenter har tolket den internasjonale regnskapsstandarden så nært som tillatt opp til norske regnskapsstandarder. Samtidig kan det trekkes i tvil hvorvidt IFRS virkelig er et prinsippbasert rammeverk. Tvert imot ser vi at standardene i flere tilfeller overstyrer rammeverket, slik at IFRS i realiteten må anses som regelstyrt. Videre kan overgangsregler har medført at norske regnskapstall etter IFRS i 2004 ikke kan anses som et regnskap utarbeidet i sin helhet etter IFRS-standarder. IV

Vi mener at dersom det var en betydelig forskjell i verdirelevans under de to standardene, burde vi i våre analyser sett antydninger til dette. Dette finner vi ikke. Med utgangspunkt i at innføring av internasjonale standarder skulle øke investorers nytteverdi av regnskapsdata, mener vi at det kan være betimelig å stille spørsmål ved om en arbeidskrevende og kostbar implementering har vært verdt det.