Hvem adopterer ABC, hvem gjør det ikke, og hvorfor?
Abstract
Litteraturen hevder at aktivitetsbasert kalkulasjon er bedre egnet for bedrifter med enkelte spesielle egenskaper, eksempelvis høye indirekte kostnader. Gjennom denne utredningen utforskes et eventuelt samsvar mellom teori og praksis. Variablene som er valgt er basert på litteraturen, og resultatene indikerer at adopsjon av ABC ikke fullt ut blir forklart av disse. Blant annet synes indirekte kostnader ikke å være en egnet variabel, selv om dette er et av hovedargumentene i litteraturen. Er det da litteraturen som tar feil, eller er det bedriftene som ikke har god nok kunnskap?
Videre finnes det en rekke årsaker til at bedrifter ikke har adoptert ABC. Utfordringen med å finne gode nok kostnadsdrivere er én. I utredningen testes det hvilke kjennetegn ved bedrifter som følger de ulike utfordringene. Eksempelvis følger antall produktvarianter problemet med å oppdatere kalkylene hos servicebedriftene. Ettersom mange produktvarianter betyr mer oppdatering, virker dette rimelig. Den samme variabelen var imidlertid uegnet for diskriminering blant industribedriftene, og dermed er det heller ikke her fullstendig samsvar mellom teori og praksis.
Avslutningsvis kan det se ut til at kombinasjoner av variabler bedre kan forklare sammenhenger enn enkeltstående variabler. Dette kommer ikke eksplisitt frem i litteraturen.