| dc.description.abstract | Som en følge av finanskrisen, har mange bedrifter har måttet gjennomføre endringer. For å analysere hvilke endringsstrategier bedriftene har brukt, har jeg benyttet Beer og Nohrias (2000a) rammeverk for endringer, kalt Teori E og O. I følge dette kan endringer beskrives langs seks dimensjoner: (1) Mål, (2) Ledelse, (3) Fokus, (4) Prosess, (5) Motivasjon/ belønningssystem, og (6) Konsulentbruk. Teori E og Teori O er to arketypiske endringsstrategier, som behandler dimensjonene på fundamentalt forskjellige måter. Oppgaven har forsøkt å kartlegge hvilke strategier bedriftene har valgt på hver av de ulike dimensjonene.
Når lederne i bedrifter tar slike strategiske beslutninger, står de ovenfor en svært kompleks situasjon. Dette krever ofte at de må benytte visse mentale snarveier, for å unngå handlingslammelse. Disse snarveiene er imidlertid beheftet med noen systematiske feil, som potensielt kan komme til å påvirke valg av strategi. Oppgaven undersøker hvordan noen av disse “kognitive fellene” relaterer seg til Teori E og O.
For å besvare de to problemstillingene ble det utformet et spørreskjema i QuestBack, som ble sendt til ledere i norske bedrifter. Responsene deres ble så analysert med statistiske teknikker i SPSS, for å besvare hypotesene som ble utviklet.
Resultatene viste at bedriftene stort sett har brukt en blanding av Teori E og O-strategier, noe som er i strid med anbefalingene i rammeverket. Blant faktorene som målte kognitive feller viste det seg at (1) en illusjon av kontroll og en sosial teori om endringer kan føre til økt grad av planlegging, altså forskyve strategi nærmere Teori E; (2) illusjon av kontroll og intuitive inntrykk kan redusere bedriftenes bruk av konsulenter; (3) optimisme hadde en svakt dempende effekt på bruk av finansielle insentiver; (4) en oppfattelse av fokus hadde en svak påvirkning på strategi i retning Teori O; og (5) ledere som bruker et utsideperspektiv føler de har mer kontroll enn ledere som ikke gjør det. | en |
