| dc.description.abstract | Det norske legemiddelmarkedet preges av at det er tre grossister som er vertikalt integrert med sine egne apotekkjeder. Disse grossistene selger internt til sine egne apotek, i tillegg til å selge til eksterne, selvstendige apotek. Dette medfører at eksterne apotek må kjøpe fra konkurrerende apoteks grossist. Vår problemstilling er:
”Vil de vertikalt integrerte grossistene prise reseptpliktige legemidler forskjellig avhengig om de selger til selvstendige apotek eller internt i egen kjede?”
Problemstillingen vår er viktig ettersom staten dekker en stor andel av utgiftene for reseptpliktige legemidler gjennom refusjonsordninger, og derav vil det offentlige bli mest skadelidende for høye legemiddelpriser. En høyere pris ut mot selvstendige apotek kan være med å forringe konkurransevilkårene for disse apotekene, og i tillegg bidra til å holde prisene i markedet høye. Sett fra en annen side vil betydelig lavere priser til selvstendige apotek tyde på at grossistene har store marginer og at reguleringene er modne for revidering.
For å danne hypoteser om hvordan prispraksisen vil utarte seg benytter vi oss av teoretiske modelleringer som dobbeltmarginalisering, vertikale restriksjoner og vertikal differensieringsteori. Vi knytter disse opp i mot det norske legemiddelmarkedets særtrekk og modellerer grossistenes incentiver for salg til selvstendige og vertikalt integrerte apotek, avhengig om det selges originalprodukter eller kopilegemidler/generika. Avhandlingen peker på en rekke forhold som kan forklare hvorfor prisene settes forskjellig til eksterne og interne apotek, som konkurranse om å levere til selvstendige apotek, maksimalpris- og gevinstdelingsreguleringen og fravær av todelte tariffer.
For å signifikant konstatere prisingspraksisen anvender vi empiriske regresjonsanalyser. Vi benytter oss av et datasett fra 2004 som inneholder 1,6 millioner transaksjoner mellom grossist og apotek. For originalpreparater solgte to grossister billigere til selvstendige apotek, mens for den siste grossisten ble disse solgt dyrere. Årsaken til dette er at de to førstnevnte grossistene har leveringsavtaler til selvstendige apotekkjeder, mens den tredje grossistens distribusjon til selvstendige apotek forekommer i svært begrenset omfang. Dataene viste at generika prises billigere ut til selvstendige apotek for samtlige grossister. På grunnlag av disse analysene konkluderer avhandlingen med at legemidler selges billigere til eksterne, selvstendige apotek enn internt i de vertikalt integrerte apotekkjedene. Denne prispraksisen bekreftes av de tre grossistene, og tyder på at de selvstendige apotekene ikke blir presset ut av markedet. | en |
