| dc.description.abstract | Currency board system, som har sitt opphav i England på 1800-tallet, og som har blitt
forbundet med kolonialisme, opplevde renessanse på 1990-tallet. Flere land innførte
systemet: Estonia i 1992, Litauen i 1994, Bosnia i 1997 og Bulgaria i 1997. Landene som
innførte systemet hadde forskjellig utgangspunkt og mål, men alle ville i hvert fall ha stabil
valuta og lavere inflasjon. Og systemet har blitt anbefalt til flere land spesielt etter
Argentinas erfaring i første del av perioden 1991-2002.
Da er det store spørsmålet: Hva skjedde i Argentina?
Denne oppgaven prøver å gi svar om Bosnia-Hercegovina kan komme i samme økonomisk
situasjon som Argentina tidlig på 2000-tallet. Kan dette ekstreme fastkurs regimet overleve i
praksis og er politiske og landspesifikke faktorer som avgjør suksessen?
Kurt A. Schuler definerer currency board som ”en institusjon som utsteder sedler og mynter
som kan veksles ved fordring og ved fast valutakurs, til utenlands valuta eller andre eksterne
aktiva”. Men currency board (CB) er forskjellig fra andre fast valutakurs systemer, siden CB
må ha minst 100 % dekning av mynter og sedler i reservevaluta. Fast valutakurs fører til at
landets sentralbank ikke kan bruke pengepolitikk til å motvirke konjunktursvingninger og
møte sjokk i økonomien. Valutakurs i Argentina var 1 peso = 1 dollar, og den er
1 marka = 1.955830 euro i BiH.
Økonomisk utvikling i BiH og Argentina (periode 1991-2002) presenters i hver sin del.
Fleksibilitet av priser og lønninger, samt disiplinert finanspolitikk, er viktige i et land som
har currency board system. Var priser og arbeidsmarkedet fleksibel i Argentina? Finner vi
nevnt fleksibilitet i dagens BiH? Hva med disiplinert finanspolitikk? Er utvikling i
driftsbalansen og gjeld i disse landene opprettholdbar på langt sikt? Dette er noen av de
spørsmålne som denne oppgaven prøver å besvare.
Krisen i Argentina blir også beskrevet. Mario Blejer (2002) deler krisen i valutakrise og
bankkrise. Årsaker til valutakrisen kan grovt deles i: tapt konkurranseevne, ”Sudden stop” av
kapitalstrømmer og inkonsistens i makroøkonomisk politikk og institusjonelle og politiske
svakheter. Bankkrisen kom som følge av valutakrisen.
3
Del V tar for seg analysen av fellestrekk i makroøkonomiske indikatorer i BiH og Argentina.
Ved å sammenligne BiH og Argentina blir likheter og forskjeller avdekket. Og da er det
viktig å analysere om likheter mellom land, er også årsaker til krisen i Argentina.
Hvis samme faresignalene kan ses i Bosnia-Hercegovina, da er det viktig å se på hva landet
kan gjøre. Er det noen alternativer systemer som vil være mer egnet for bosnisk økonomi?
Eller er currency board det alternativet som vil fungere best i dagens BiH.?
Etter krisen i Argentina har det blitt snakket mye om hva gikk galt. Flere har også kritisert
IMFs behandling av krisen. Det har blitt påpekt at selv om currency board fungerer på kort
eller mellomlangt sikt i et land, er det viktig at landet har exit - strategi klar.
Langsiktige mål er også viktige, og Bosnias langsiktig mål er å bli medlem i EU. Veien der
blir veldig lang og spørsmålet er om currency board er bærekraftig på langsikt. | en |
