dc.description.abstract | I denne utredningen belyses og drøftes fremvoksende økonomiers rolle i verdensøkonomien,
globale finansielle ubalanser og dekoblingshypotesen. I henhold til en intertemporal
driftsbalansemodell, viser jeg at mulige årsaker bak de store globale finansielle ubalansene
mellom USA og Kina kan være høy produktivitetsvekst og/eller høyt offentlig forbruk i USA,
eller et eksogent ønske om høy sparing, og/eller eksportledet vekststrategi og undervurdert
valutakurs i Kina. For at ubalansene skal kunne korrigeres argumenter jeg for at USA må
iverksette tiltak for å øke nasjonal sparing, inkludert en reduksjon av budsjettunderskuddet,
mens Kina bør iverksette tiltak for å øke innenlandsk etterspørsel, samt tillate større
valutakurs fleksibilitet. Jeg gjør også en empirisk undersøkelse av graden av realøkonomisk
og finansiell dekobling mellom USA og Kina i forbindelse med dagens økonomiske krise.
Dekoblingshypotesen defineres som et konjunkturelt gradsspørsmål, og jeg finner ingen tegn
til realøkonomisk dekobling over hele nedgangsperioden. Jeg finner imidlertid tydelige tegn
til en midlertidig sterk realøkonomisk dekobling i begynnelsen av dagens nedgangsperiode.
Det er mindre tegn til en sterk grad av finansiell dekobling. Det har tydelig forekommet en
form for episodevis finansiell dekobling mellom USA og Kina, og en sammenlikning med
euromarkedet indikerer at en slik form for dekobling er en spesiell egenskap for den
finansielle relasjonen mellom USA og Kina. Jeg finner også tegn til at man muligens vil
kunne se ytterligere dekobling noe fremover i tid. Dette støttes blant annet av en observasjon
om at Kina per i dag viser tegn til vekst før USA både innen realøkonomien og på de
finansielle markedene. | en |