| dc.description.abstract | I oppgaven benyttes minimum varians hedgeratioer for å finne hedgeeffektiviteten til fem futurekontrakter tradet på Imarex. To av rutene, TD3 og TD7, er innenfor tanksegmentet i shipping. De andre tre, C4, CS 4 TC og PM 4 TC, er innenfor tørrbulksegmentet. Den klassiske lineære regresjonsmodellen (CLRM) benyttes for å konstruere de konstante hedgeratioene. Diagnosetesten utført på residualene til CLRM påviser tilstedeværelsen av autokorrelasjon og heteroskedastisitet i varierende grad for alle ruter. I tanksegmentet benyttes dermed en VAR-BEKK-modell, mens det i tørrbulksegmentet benyttes en ren BEKK-modell for å kompensere for autokorrelasjonen og heteroskedastisiteten. Hedgeeffektiviteten ligger i intervallet 25,9 til 47,25 prosent i in sample-testen og 24,04 til 56,77 prosent i out of sample-testen. De dynamiske hedgeratioene gjør det best i tørrbulksegmentet, mens de konstante hedgeratioene gjør det best i tanksegmentet. Forskjellen mellom hedgeeffektiviteten oppnådd i de forskjellige hedgemodellene er minimal. I in sample-testen utgjør forskjellen i hedgeeffektivitet fra beste modell i gjennomsnitt 1,77 prosent, 1,30 prosent når de to største og minste differansene fjernes. Den marginale forskjellen mellom konstante og dynamiske hedgeratioer kan i stor grad tilskrives de dynamiske hedgemodellenes sin manglende evne til å predikere fremtidig varians-kovarians-matrise.
Imarex-futurene har en høyere hedgeeffektivtet enn BIFFEX-futurene, men en lavere hedgeeffektivitet oppnådd i andre futuremarkeder. Men når oljeinntekter og fraktkostnader, som til sammen utgjør en kontantstrøm, hedges simultant, vises det at fraktfuturene er mer effektive enn hva hedgeeffektiviteten gir dem anerkjennelse for. Årsaken er at fraktratene er særdeles volatile, og følgelig bidrar til en stor andel av den totale risikoen til en kontantstrøm. En moderat reduksjon av fraktraterisikoen bidrar totalt sett til en stor andel av kontantstrømmens totale risikoreduksjon. | en |
