| dc.description.abstract | Fripoliser er opptjente pensjonsrettigheter i en pensjonsavtale som det ikke lenger betales inn til. Livsforsikringsselskapene er ansvarlig for å garantere en årlig rente på disse rettighetene over hele kontraktens løpetid. Rentegarantien medfører store utfordringer for livsforsikringsselskapene, ettersom de sitter med hele nedsiderisikoen knyttet til denne garantien. Manglende avkastning kan etter spesifikke regler dekkes av bufferkapital, men må i verste fall dekkes fra selskapets egenkapital. Krav til å oppfylle rentegarantien hvert år gjør at risikoen for livselskapenes egenkapital øker i perioder med lavt rentenivå. Livselskapets betaling for forvaltning av fripoliser er kun en eventuell andel av avkastning som overstiger den garanterte renten.
Finanskrisen har fremhevet behovet for ny regulering av finansbransjen. Fra 2013 trer det nye Solvens II-regulativet i kraft i hele EU/EØS-området. I motsetning til tidligere regulering vil dette regelverket ta hensyn til all kvantifiserbar risiko, og fremheve risikoen knyttet til produkter som fripolisene. Vi har i denne utredningen bygget en internmodell for beregning av markedsrisiko i fripoliser, som langt på vei er konsistent med Solvens II-direktivet. Våre analyser viser at størrelsen på kapitaldekningskravet under Solvens II vil variere avhengig av hvilken investeringsstrategi livselskapet benytter i forvaltningen av pensjonsmidlene. Vi har studert virkningene av tre kjente investeringsstrategier; Buy and Hold, Constant Mix og Constant Proportion Portfolio Insurance (CPPI). Analysene viser at CPPI er den beste strategien for livselskapet, med lavest kapitalkrav og størst lønnsomhet. Resultatene viser at lønnsomheten i fripoliseproduktet er lav, men at denne er svært sensitiv for differansen mellom avkastningen på risikofrie investeringer og den garanterte renten.
Finanstilsynet har foreslått å tilpasse den norske forsikringsvirksomhetsloven til Solvens II. Et av forslagene innebærer en endring i reglene for oppbygging og bruk av bufferkapital. Våre analyser støtter langt på vei Finanstilsynets forslag, og viser at innføring av et slikt regelverk vil gi selskapene lavere kapitaldekningskrav og større insentiver til langsiktig kapitalforvaltning. Forhåpentligvis vil dette også gi høyere forventet pensjon for kundene. | no_NO |
