IRB-metoden og risikovekter : holder norske banker nok regulatorisk kapital bak sine boliglån?

Abstract

Etter innføringen av Basel II og IRB-metoden i Norge i 2007 har banker selv fått muligheten til å beregne risikoen knyttet til sin portefølje og dermed den regulatoriske kapitalen de må holde bak sine utlån. Introduksjonen av interne beregningsmetoder har ført til store forskjeller i hvor mye regulatorisk kapital norske banker holder. I denne utredningen ser vi på nivåene norske banker rapporterer på sine risikodrivere og risikovekter knyttet til utlån til bolig. Størrelsen på risikodriverne er avgjørende for hvor mye regulatorisk kapital bankene holder bak et utlån. Gjennom oppgaven stiller vi spørsmål til nivåene på risikovektene som norske banker rapporterer, da mange analytikere mener at nivåene vi ser i dag ikke reflekterer den faktiske risikoen norske banker eksponeres mot i boligmarkedet. Ved å modellere og beregne nivåer på risikodriverne knyttet til boliglån, kommer vi frem til at norske banker holder lite regulatorisk kapital bak sine utlån. Dette er uheldig i forhold til den finansielle stabiliteten i økonomien. I utredningen foreslår vi derfor at norske tilsynsmyndigheter bør innføre et minstekrav på bankenes risikovekter på boliglån på 20 %. Muligheten for å lykkes med en slik innføring er nå unik, da interessen i markedet for å bedre reguleringen av banker aldri har vært større.