| dc.description.abstract | Denne masterutredingen studerer bruken av eksterne konsulenter i olje- og gassektoren i Norge, og ser nærmere på hvilke muligheter og utfordringer en utstrakt bruk av konsulenter medfører. Studiens hovedfokus retter seg mot samhandling og kunnskapsutveksling mellom fast ansatte og innleide konsulenter. Dette er et område det eksisterer lite forskning, slik at hensikten med studiet har vært å bidra til økt forståelse omkring dette temaet.
Studien har et utforskende forskningsdesign, hvor de empiriske dataene er basert på en kvalitativ metode i form av 11 dybdeintervjuer. Intervjuobjektene er ledere, konsulenter og faste ansatte i tre ulike olje- og gassbedrifter.
Studien drøfter blant annet bedrifters motiver for å benytte innleide konsulenter, og finner at behovet for numerisk fleksibilitet og mangelen på kompetent arbeidskraft er blant bedriftenes hovedmotiver. I tillegg til dette kommer studien frem til at bedrifter kan ha behov for arbeidskraft med høy geografisk mobilitet, hvilket gjør konsulenter spesielt attraktive. Videre avdekket studien at bruken av konsulenter avhenger av prosjektfase, ettersom bedrifter ønsker å benytte egne ansatte til viktig strategisk arbeid. Andre funn antyder at arbeidstakere har en psykologisk tilknytning til prosjektet de jobber på, og at de potensielt kan ha en sterkere tilknytning til prosjektet enn selve bedriften. Studien viser også at konkurranse mellom konsulenter kan medføre at disse blir tilbakeholdne med å dele kunnskap med hverandre. | no_NO |
