Asset-Backed Securities : en teoretisk og empirisk fremstilling av markedet for ABS

Abstract

Jeg har i denne oppgaven tatt for meg markedet for Asset-Backed Securities (ABS). Målet for utredningen var todelt; å gi en oversiktlig fremstilling av hvordan markedet fungerer, samt utføre en empirisk analyse av europeiske ABS sikret i billån i perioden 01.01.2005 til og med 31.12.2011, for å kunne gi en forklaring på hvilke faktorer som har mest å si for prisingen av ABS på utstedelsestidspunktet. Så vidt jeg vet, har denne type analyse som jeg utfører i del 2 av oppgaven kun blitt utført en gang tidligere, den gang av to nederlandske doktorgradsstudenter. Vink og Thibeault (2008) undersøkte sammenhengen mellom type eiendeler som ABS ble sikret i, og størrelsen på spreaden på utstedelsestidspunktet. De undersøkte også hvordan andre forklaringsfaktorer påvirker spreaden. Denne studien tok for seg ikke-amerikanske ABS i perioden 1999-2005. Vink og Thibeault konkluderer med at kredittrating er den forklaringsfaktoren som har mest å si for størrelsen på spreaden. De finner også at ABS som er sikret i eiendeler som er vanskelige å erstatte dersom sponsoren går konkurs, har høyere spread enn ABS som er sikret i eiendeler som lett kan erstattes. Videre finner de at loan-to-value, sponsortype, kredittforbedring og type eiendeler er signifikante forklaringsvariabler. Det er likevel litt vanskelig å sammenligne funnene deres med mine, da Vink og Thibeault måtte utelukke ABS sikret i billån fra regresjonen for å unngå multikollinearitet. I analysen min finner jeg 5 signifikante sammenhenger. Det første funnet går ut på at utstedelser som fant sted i den første perioden, før finanskrisen, har lavere spread enn ABS`ene utstedt i de to øvrige periodene. Videre fant jeg at jo høyere utstedelsens transaksjonsstørrelse er, jo lavere blir spreaden. Jeg fant også at spreaden reduseres med antallet av finansielle institusjoner som er med i syndikeringen. Det fjerde funnet var uventet, og går på kredittratingens betydning for spreaden. Teori, blant annet støttet av Ammer og Clinton (2004) tilsier at en høyere rating skal resultere i en lavere spread. Regresjonsligningen min viser imidlertid ingen klar sammenheng på dette punktet. Det siste signifikante resultatet i analysen sier at hvilken type sponsor som var den forrige eieren av eiendelene, ikke har innvirkning på størrelsen av spreaden. Koeffisientene til alle sponsortypene var negative, men svært høye, så det gjør det vanskelig å stole på dette resultatet.