En vurdering av finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Abstract

Denne masterutredningen har til hensikt å vurdere Finanstilsynets kapitalkrav for forsvarlig utlånspraksis som ble innført 1. desember 2011. Utredningen starter med å se på sammenhengen mellom gjeld, boligpriser og finansiell stabilitet. Videre vurderer vi om det er nødvendig å innføre tiltak for å redusere risikoen blant husholdningene. Herunder undersøker vi risiko knyttet til utviklingen i husholdningenes gjeld, gjelds- og rentebelastning samt risikoen knyttet til utvikling i boligprisene. Videre gjennomgår vi kjente boligprismodeller for å identifisere faktorer som kan forklare utviklingen i boligprisene i senere tid. Vi undersøker også om det kan være bobletendenser i dagens boligmarked. Vi ser så på de mulige effektene kapitalkravet kan ha på husholdningenes gjeldsoppbygging og boligprisutviklingen, og vurderer i hvilken grad kapitalkravet oppnår det ønskede målet om redusert risiko blant husholdningene. Det vil også bli foretatt en vurdering av alternative/komplementerende tiltak som kan oppnå det samme. Vi ser at det har vært en kraftig opplåning i husholdningssektoren sammen med en voldsom boligprisvekst de siste 20 årene. Det ser ikke ut til at fundamentale faktorer kan forsvare boligprisveksten fullt ut, og vi finner indikasjoner på at det er en bobledannelse. Uavhengig om det er en boble i boligmarkedet har vi identifisert en potensiell nedside i gjelds- og boligmarkedet dersom det skulle komme negative sjokk i de fundamentale faktorene vi har identifisert. Vi mener derfor at tiltak for å redusere risikoen i husholdningssektoren er berettiget, men vi finner svakheter ved kravet, og drøfter derfor alternativer til kapitalkravet.