| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven ser på eierstyring og hvilke utfordringer som institusjonelle investorer møter ved å investere i selskaper i fremvoksende markeder i Asia. Oppgaven er basert på Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utviklings, OECD (2004), prinsipper for god eierstyring, mens det er benyttet et bredere kildemateriale i selve analysen.
Oppgaven starter med en generell presentasjon av eierstyringsteori, og hvordan statusen er på dette i Asia. Underveis blir det sett nærmere på de gjennomgående enkeltemnene innenfor eierstyring som oppgaven fokuserer på. Disse emnene er eierstruktur, aksjonærrettigheter, og institusjonelle investorer. Case-eksempler av eierstyring i to enkeltland og to enkeltselskaper, blir brukt til å belyse disse emnene grundigere. Med bakgrunn i analysen av de to landene og deres selskaper, blir det gitt et mer grundig innblikk i Asias status, og hvordan den er i forhold til OECDs prinsipper for god eierstyring. Det blir også estimert en videre trend for eierstyring i Asia.
Undersøkelsen viser at det er langt igjen for å nå OECDs kriterier for god eierstyring, og at det er store forskjeller mellom enkeltland i Asia. Hovedutfordringen i regionen er ekspropriering og utnyttelse av minoritetsaksjonærer fra kontrollerende eiere. Den videre trenden i Asias fremvoksende markeder vil i stor grad bli preget av hva aksjonærene vil foreta seg. Dette gjelder spesielt institusjonelle investorers engasjement, og deres bruk av aksjonærrettigheter til å løse utfordringene og forbedre Asias eierstyring. | no_NO |
