| dc.description.abstract | Denne utredningen er en beskrivende analyse av gjeldssituasjonen i Irland og Hellas som med utgangspunkt i tidligere studier, og relevante nøkkeltall forsøker å forklare årsakene og utviklingen av statsgjeldskrisen i de to landene.
Utredningen konkluderer med at utvikligen av krisen i to landene karakteriseres av et tiår med etterspørselsdrevet vekst som har dekket over utviklingen av ubalanser i de to økonomiene. I Irland er krisen en direkte årsak av et overvurdert eiendomsmarked og en lite begrenset utlånspraksis, mens den i Hellas i større grad kommer av konsistente ubalanser i den offentlige sektorens finanspolitikk. Medlemskapet i EMU ha hjulpet denne utviklingen i form av lavere renter og i en viss grad har sørget for en feilprising av risiko, og tillatt utviklingen av store ubalanser i den eksterne sektoren.
Den økonomiske utviklingen i landene under krisen kommer av forskjeller i landenes økonomiske struktur, hvor spesielt den eksterne sektoren, sammen landenes sparing, ser ut til å ha spilt en stor rolle for hvorvidt innstramminger i budsjettet har hatt en påvirkning på den økonomiske aktiviteten. Fleksibiliteten og reguleringen av arbeids- og produktmarkdet har også hatt en påvirkning på landenes evne til å foreta en intern devaluering av valutaen, for å kunne gjenhente den tapte konkurranseevnen, og dermed stimulerer veksten. En analyse av fremtidig gjeldsutvikling i slutten av oppgaven konkluderer med at Hellas i større grad er avhengig av en forbedring av statens primærbalanse, for å få gjelden over i en bæreraftig utvikling. Oppsummert indikerer dette at Hellas står ovenfor et soliditetsproblem, mens Irlands problem heller vitner om en likviditetskrise. | no_NO |
