| dc.description.abstract | Spørsmålet om husholdningene bør ha fast eller flytende rente på boliglån har lenge vært et aktuelt tema. I Norge foretrekker husholdningene flytende rente på boliglån. Den høyeste fastrenteandelen var i 2003 på 13 %. Sammenlignet med Danmark der omtrent 50 % av husholdningene velger fastrentelån, er dette svært lite. I Danmark er fastrentelån mer kundevennlig enn i Norge. De har en mulighet for innløsning til pari kurs, ved at innløsningskostnaden allerede er bakt inn i fastrenten. I denne oppgaven har jeg valgt å se på om det å innføre et nytt fastrenteprodukt i Norge, som gir husholdningene mulighet for innløsning til pari kurs vil gjøre at flere husholdninger velger fast rente.
Oppgaven starter med å gi en innføring i aktuell teori om bankene og deres utlånsrenter, Norges Bank sitt arbeid og lånemarkedet i Danmark. Risikobildet til husholdningene i Norge vil også bli belyst. Deretter analyserer jeg om det i perioden mars 1999 til mars 2009 ville vært bedre å ha et fastrenteprodukt som gir mulighet for innløsning til pari kurs enn dagens fastrenteprodukt der det kan påløpe store kostnader ved innløsning. Fremgangsmåten jeg har brukt for å sammenligne fastrenteproduktene var å finne uheldige inngåtte fastrentelån. Dette vil være perioder hvor den flytende renten har falt betraktelig noen få år etter inngåelse av en fastrenteavtale. Videre i oppgaven blir det gitt en diskusjon om det nye fastrenteproduktet vil kunne være ønskelig for husholdningene og for å opprettholde finansiell stabilitet i Norge i fremtiden.
Resultat fra analysen viser blant annet at det for en ti års rentebinding ville vært bra å ha fleksibiliteten til å bryte fastrenteavtale til pari kurs. Dersom det blir mulig for bankene å opprette et slikt fastrenteprodukt i Norge kan dette føre til at flere velger å binde renten og at flere husholdninger velger lengre bindingsavtaler. | no_NO |
