| dc.description.abstract | For å ta økonomiske beslutninger i bedrifter, er det nødvendig å ha informasjon om beslutningsproblemet. En viktig del av denne informasjonen er hvilke kostnader som er forbundet med beslutningsalternativene. Tidligere var bidrags- og selvkostmetodene de vanligste måtene å fordele kostnader.
Etter hvert som miljøet ble endret, kom de tradisjonelle kostnadsfordelingsmetodene til å forklare en stadig mindre andel av bedriftens kostnader. Derfor ble bidrags- og selvkostmetodene mindre nøyaktige. For å utnytte at it-revolusjonen gjorde det billigere å innhente informasjon og at behovet for mer nøyaktige kostnadsfordelingssystemer økte, ble aktivitetsbaserte systemer innført.
Denne utredningen tar for seg den nyeste varianten, tidsdreven aktivitetsbasert kalkulasjon og ser på spredningen av denne metoden. Metoden benyttes av få bedrifter, og det er usikkert om utbredelsen kommer til å bli særlig stor. På den ene siden ser metoden ut til å ha en relativ fordel sett opp mot ABC, bidragsmetoden og selvkostmetoden. Blant fordelene er at TDABC er mer egnet til beslutningstaking internt i bedriften og at approksimasjonen til alternativkostnader er i tråd med teoretiske prediksjoner. Imidlertid kan det se ut som at utbredelsen av TDABC er i en så tidlig fase at det skjer lite kontakt mellom adoptanter og ikke-adoptanter. Dermed blir spredning vanskelig. | no_NO |
