| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg forsøkt å belyse, ved hjelp av teori knyttet til valutaområder, om det er optimalt for Hellas å være en del av eurosamarbeidet. Lav grad av symmetri og åpenhet med resten av medlemslandene, samt et rigid arbeidsmarked, peker i retning av at dette ikke er tilfellet. Oppgaven har også sett på effektene av at Hellas innførte euroen, der man har kontroll på inflasjonen som en positiv effekt, mens tap av selvstendig pengepolitikk har vist seg å være en stor kostnad. Tap av selvstendig pengepolitikk har gjort at landet har stått overfor et meget lavt rentenivå, både langsiktig og kortsiktig, til tross for kraftig vekst i økonomien. Dette bidro til å skape bobletendenser i aksje- og boligmarkedet.
Da boblen så sprakk under Finanskrisen, forsøkte den greske staten å løse krisen ved å øke de offentlige utgiftene. Lett tilgang til billig kapital gjorde at dette var mulig uten store problemer. Det førte til en voldsom vekst i offentlig gjeld, som tilslutt gikk over til å bli en gjeldskrise, da investorer begynte å frykte misligholdelse av gresk gjeld. I 2010 mottok Hellas den første av i alt tre redningspakker fra Den europeiske sentralbanken og IMF.
Konklusjonen er at medlemskap i eurosamarbeidet ikke er optimalt for Hellas, og at det trolig har hatt en vesentlig effekt på hvorfor man har hatt den utviklingen man har sett i gresk økonomi de siste 15 årene. | no_NO |
